- Jeg synes det var på tide, og at det var bra det kom. Det har tatt sin tid, men den tida som har gått var nødvendig, sier Arnestad.

I 2001 evaluerte han folkemusikkfeltet på oppdrag fra Norsk kulturråd gjennom rapporten «Men vi skal koma i hug at tradisjonen alltid vert oppløyst og omskapt… - Om folkemusikk og folkedans i det seinmoderne Noreg». Allerede her var organiseringa av folkemusikkfeltet et tema. Fire år senere, i 2005, evaluerte Arnestad NFD som en av organisasjonene på post 74. I denne rapporten hyllet han NFD, som han beskrev som en «organisasjonsmessig suksesshistorie». Senere har han uttalt at han allerede i rapporten fra 2001 hadde lyst til å forslå en ny organisasjonsstruktur, men at tida ikke var moden. I januar 2008 arrangerte NFD og LfS et seminar om organiseringa av folkemusikkfeltet, hvor Arnestad holdt et foredrag med tittelen «Now is the time?». 

- Etter lederskiftet i NFD har det ligget i kortene, men det måtte ta sin tid. Det var ikke en aktuell politikk på 80-tallet og tidlig 90-tallet, med mange sterke og motstridende stemmer. En ny generasjon måtte inn i ledelsen, forklarer Arnestad
 

Må utvikle anerkjennelsen for miljøet

På spørsmål om hvilken betydning én organisasjon vil ha for folkemusikken og folkedansen i Norge, har ikke forskeren noe tydelig svar. Men han er glad for at det har skjedd store endringer i folkedansen siden han skrev rapporten.

- Det er vanskelig å se sammenhengen mellom organisasjonen og selve det kunstnerlige feltet. Folkemusikken har lenge vært i en spennende og kunstnerlig utvikling, og det spirer på amatørplan. I det siste har det også blitt profesjonalisering av folkedansen, 10-15 år etter folkemusikken. I 2001 var folkemusikken under utvikling, mens folkedansen ropte jeg et varsko for. Nå skjer det en spennende utvikling også på det området, forteller forskeren.

Det er særlig med tanke på kulturpolitikken Arnestad mener det er viktig at miljøet organiserer seg.

- Denne avgjørelsen er helt nødvendig av kulturpolitiske årsaker. Én organisasjon gir mer slagkraft, både i forhold til musikk- og kulturfeltet. Miljøet står sterkere på den kulturpolitiske arenaen, og det er viktig å utvikle anerkjennelsen av folkemusikkmiljøet, sier han.

Ønsker seg skarp og tydelig leder

Å trekke med seg det beste fra NFD og LfS, blir ifølge Arnestad både det viktigste og det mest utfordrende. Og her gjelder å bruke erfaringer både fra amatørene og de profesjonelle.

- Den aggressive og selvbevisste måten NFD har brukt for å vinne over kampen om budsjettkronene, må de bringe videre. Det er viktig å være kulturpolitisk tydelig. Forankringen til LfS ligger i det lokale, og det er i dette skjæringspunktet den nye organisasjonen må finne seg til rette, mener Arnestad.

Utfordringen blir derfor å knytte sammen toppen og bredden.

- NFD har vært en toppstyrt organisasjon med individuelle medlemmer, og har gjort et stort kulturpolitisk arbeid. LfS står sterkt med lokal forankring. Det innebærer arbeid med å være engasjert i musikk- og kulturskoler. Årsaken til at vi har så mange dyktige musikere i Norge, er opplæringen av unge, og dette arbeidet som gjøres på det lokale plan er viktig. Det er jo her utøverne kommer fra.

Når det gjelder leder, håper Arnestad at organisasjonen gjør det rette valget.

- Jeg håper at den nye lederen for organisasjonen vil være skarp og tydelig, og være i stand til å fremme folkemusikken og folkedansen i Norge. Det er viktig å være synlig i den kulturpolitiske debatten, sier han.

 

- Til slutt vil jeg ønske til lykke med den nye organisasjonen. Jeg har tro på at dette vil gå bra, i hvert fall de første årene.