Rio Yamase er utdannet fiolinist ved det prestisjetunge musikkkonservatoriet Toho Gakuen i Tokyo. Alt i 1992 var hun solist ved både Kansai Filharmonien og Slovakia Filharmonien. I 1998 startet hun en duo med sin søster, pianisten Lirica Yamase. De to har senere spilt regelmessige konserter både i Japan og i Norge , og har blant annet hatt årlige konserter ved Munchmuseet i Oslo.

I et større intervju med String Magazine forteller Rio Yamase at det nettopp var etter den første opptredenen ved Munchmuseet i Oslo at hun hun for alvor ble oppslukt av norsk kultur.

- Jeg leste en gammel biografi om Grieg, og kom over ordet ”hardingfele” der. Jeg fant ut hardingfela var en liten fiolin med fire eller fem understrenger, men fant ikke noe bilde av instrumentet. Likevel ble jeg veldig fascinert bare av selve ordet. Svogeren min ga meg etter hvert en CD med hardingfelemusikk, som viste meg at dette var noe helt annerledes.

- Men jeg hadde fremdeles ikke sett så mye som et bilde. Ikke før jeg fikk tak i en miniatyr-suvenir, som i hvert fall fortalte meg litt om formen. Jeg prøvde å stemme min egen fiolin som en hardingfele, og gjorde etter hvert bruk av dette på konserter.

I intervjuet forteller Yamase videre at hun prøvde å kjøpe instrumentet under besøk i Oslo, men at musikkforhandlerne nærmest frarådet det.

- Jeg fikk høre: “If you play classical violin there is no reason to play the Hardanger Violin”. Jeg ble veldig sjokkert over slike holdninger. Senere fant jeg jo også ut at mange unge utøvere Norge var med på å skape en ny blomstringstid for hardingfela på denne tiden.

I 2003 spilte Rio Yamase for første gang hardingfele offentlig. Etter hvert som det ble kjent at den japanske fiolinisten  var blitt en ambassadør for hardingfelemusikken, begynte også norske medier å fatte interesse for henne. Både Aftenposten og NRK serverte større oppslag, ikke minst etter at hun selv hadde begynt å undervise andre japanske musikere.

- NRK kom til Japan, og lagde en sending fra The Japan-Hardanger Club. De ble nok ganske overrasket over det høye nivåret vårt. Jeg var opprinnelig nokså alene om å interessere meg for dette i Asia, mens det i USA finnes en rekke etterkommere av nordmenn, som har gjort en stor innsats for å holde tradisjonene ved like.

Rio Yamase snakker i dag varmt om minnene fra Norge, om det nå handler om å få opptre ved siden av ”local superstar Knut Buen”, bli undervist av Hallvard Kvaale, eller å oppleve epleblomstringen i Hardanger.

- Mai er en utrolig vakker måned i Norge. Epleblomstringen i Hardanger minner på mange måter om kirsebærblomstringen i Japan. Du ser snødekte topper, mens epletrærne slår ut i blomst ved foten av fjellene. Mange i Japan forbinder kanskje Norge mer med ”natur” enn ”kultur”, men norske møbler og norsk design er også populært.

De siste årene har Rio Myasame undervist spesielt utvalgte elever  i hardingfele i hjemlandet, og har også stiftet The Japan-Hardanger Club. I 2009 ble det for første gang arrangert en egen festival for kulturutveksling mellom Japan og Hardanger, som ser ut til å bli en årlig begivenhet.

- Nå har vi fem hardingfeler vi kan leie ut i klubben, mens et langsiktig mål er å få til produksjon av hardingfeler her i Japan. Foreløpig handler vi inn fra felemakere i Norge, der jeg selv er med på å håndplukke instrumentene, samtidig som vi få spesialtipasset dem.

Rio Yamase håper også at hun kan få skrevet en japansk lærebok i hardingfelespill.

- Når studentene mine selv blir i stand til å undervise, vil jeg ikke lenger være så alene om arbeidet. Da kan vi også utvide mye raskere. Den japanske Hardanger-klubben har blitt et livsverk for meg. Da blir det også ekstra viktig å få med seg nye generasjoner.

Rio Yamase har fremdeles et svært aktivt konsertprogram. Hun har bl.a. turnert  i hjemlandet med den egenproduserte forestillingen "Musikalske perler fra Skandinavia”, samtidig som hun har spilt hardingfele i oppsettinger av ”Peer Gynt”. Hun har også gjort filmmusikk for den japanske regissøren Hayayo Miyasaki, som norske filminteresserte vil kjenne igjen fra animasjonsfilmer som ”Min nabo Tontoro”, ”Det hemmelige slottet” og ”Chirico og heksene”. På hjemmesiden til den japanske Hardanger-klubben finner vi en egen hilsen fra Miyasaki, der han ønsker lykke til med det videre arbeidet.

- Alt sammen startet altså med dette vesle ordet ”hardingfele”, sier Yamase avslutningsvis til String Magazine. – Med hardt arbeid og gode intensjoner har jeg sakte, men sikkert fått en del mennesker til å åpne øynene for dette særegne instrumentet. Jeg er takknemlig for alle nordmennene som har støttet arbeidet mitt, og for alle som vil være med oss på reisen i Japan. 

Hjemmesidene til Rio Yamase finner interesserte på www.rioyamase.com. De inneholder informasjon både på japansk, engelsk og norsk. Alle sitater i denne artikkelen er hentet fra String Magazine, nr. 6 , 2010, og kan leses i sin helhet på denne lenken. Nettsiden til den japanske Hardanger-klubben kan du studere nærmere på http://hardanger-club.or.jp/.