EDGAR HERINGSTADS ORKESTER slo gjennom i ei anna tid, ei tid hvor Gunvor Hals, Bjørn Solli og flere regjerte med gammeldansprogrammer både på fredags-, lørdags- og søndagskvelden i moderkanalen P1. I 1987 ringte Gunvor Hals til Edgar og spurte om han og orkesteret ville spille i “Hæla i taket”.

- Det var stort! lyser Edgar opp.

Derimot ble Bjørn Solli sitt program “Svingom på gamlemåten” tatt av programmet på slutten av 90-tallet.
 
- Nei, det er ikke rett, det der, utbryter han, lett irritert.

Edgar reiser seg og setter på en kassett. Duvende toner fra en vakker vals kommer strømmende – det er vanskelig ikke å trampe takta. Valsen er i ekte Edgar Heringstad-stil, og ei gruppe fra Hallingdal bestående av karene Ola Tom Evje, Egil Haugerud og Oddvar Fingarsen spilte den under NM i folkemusikk i 2009 og gikk helt til topps i klassa for gammeldansgrupper.

Samme året gav gruppa ut en CD med navnet Hjerteklaff med fullklaff. Den inneholder blant annet Edgar sin komposisjon “N Arnfinn me’ rader’n”. I platecoveret står det: “Kjempevals av Edgar Heringstad som vi brukte i både semi- og finalen. Edgar ringte Egil etter å ha hørt‘n på radio og sa at vi hadde spelt’n slik som han var ment. Mange takk Edgar og for at vi fikk bruk‘n på CD’n”.

I vår skal gruppa gi ut ny CD, med åtte av komposisjonene til trekkspilleren i Stjørdal.

- Det setter jeg stor pris på. Slik føler jeg at jeg har bidratt med noe av betydning. At musikken min blir brukt, det er det viktigste for meg, sier Edgar, tydelig rørt over den fine omtalen.

Når jeg spør om hvordan han ser på framtida for gammeldansen, blir han tvilende i blikket.
Han har sterke meninger om dette, for eksempel at det ikke kan være lett å være ung gammeldansspellemann i dag. Musikken blir jo ikke spilt og brukt annet enn i spesielle anledninger, sier han.

EDGAR TAR EN PAUSE, tenker på hvordan tida har endret seg. Igjen nevner han NRK, og at de har en jobb å gjøre. Tida fra 60-tallet til 90-tallet var en stor opptur for musikken. Det regelrett kokte i stuene og på danselokalene rundt om i bygdene. Han tør ikke å håpe på nye oppturer, og hvis Landsfestivalen blir nedlagt, tror han gammeldansens tid er over og ut. Jeg spør forsiktig om han ikke kunne tenkt seg en ny æra med Edgar Heringstads orkester, sånn for å bidra?

- Neiii.

Han drar på det.

- Hva skulle det være godt for? Nei, den tida er nok forbi, sier Edgar, mens han ser ned i golvet framfor seg.

I stedet for å konkurrere har han de siste årene inntatt posisjonen som observatør. Og til sommeren drar han på Landsfestival i Oppdal for å høre på, treffe gamle kjente og kose seg. Og observere.

Han har i dag et rolig og tilbaketrukket liv som pensjonist, med mindre spilling enn han kanskje hadde sett for seg. Av og til tar han fram trekkspillet og spiller en melodi eller to. Det er alt. Noen ganger kommer det folk innom for å spille, men det er sjelden.

Dagene går med til å ruske i hagen, hvor han har over 70 stauder. Han viser meg bilder av en fargeprakt uten like, de latinske navnene kommer som perler på en snor. I tillegg spiller han på tilstelninger på gamlehjemmet og på en og annen dansekveld i Klæbu. Av og til kommer det også en ny melodi – fra løse lufta. Han er glad for alle minnene han har, og for alt han har fått være med på gjennom musikken.

- Hvis andre musikere finner glede gjennom å spille musikken min, da er jeg fornøyd, sier Edgar.

EDGAR HERINGSTAD ER født på Meråker i 1942, og bor i Stjørdal. Han har spilt i forskjellige grupper, blant annet Edgar Heringstads orkester som gikk til topps på Titanofestivalen i 1988, og i TV-overførte "Kappspell" i 1993.

I 1993 fikk han Meråker kommunes kulturpris for sitt arbeid med å bevare folkemusikk fra Stjørdal og Meråker. Han har også gitt ut flere notehefter med komposisjonene sine. De mest kjente er “Langs Stjørdalselva”, “På smale stier”, “Lauvet var gyllent” og ”Trakteringslåten”.

Dette intervjuet er hentet fra Bladet Folkemusikk, som du kan lese mer om her. Første del av intervjuet kan du lese her. Vi takker redaktør Knut Aastad Bråten for velvillig tillatelse til å bringe artikkelen videre.