Det vennlige i festivalen manifesterer seg blant annet i intimiteten, der bare en pittoresk gangsti gjennom den vesle Evjudalen skiller de to hovedarenaene. Lørdag formiddag startet arrangementene på Guldbring med et kvedarmøte mellom Ragnhild Furholt og Astrid Skarpengland, som presenterte viser, stev, skjemtevers og regler fra Agder-området. Det ble en underholdende og samstemt seanse, der de to kvederne hadde en god, lavmælt humoristisk tone seg i mellom, og hele tiden løftet hverandre videre. Repertoaret var morsomt og mangfoldig, og berørte både det religiøse, det sanselige og det sentimentale.
Senere tok strykertrioen Glima over Galleri Stadkleiv. Også dette ble et nært og intimt arrangement, der Torunn Raftevold Rue, Ragnhild Knudsen og Helene Waage kommuniserte nært med hverandre og publikum. Nettopp det kammermusikalske ved disse formiddagskonsertene synes jeg har vært noe av det mest sjarmerende ved Telemarkfestivalen. Det er konserter der utøverne kommer oss nær, samtidig som det stadig er godt med rom til ettertanke og refleksjon.
Den andre hovedarenaen under Telemarkfestivalen er Skogen Gård, som ligger rett ved hovedgaten. Her spilte Dubliners, Rhythms Of Sweden og Unni Boksasp Ensemble fredag kveld, mens det lørdag ettermiddag var duket for gratis ettermiddagskonsert med kvedere, munnharpespillere og lausdansere, samt en lovende lokal trio. I tillegg ga den sympatiske, svenske duoen Hazelius & Hedin også en fin forsmak på konserten de skulle spille på Låven på Skogen Gård samme kveld.
På kvelden ble Skogen Gård også en fin samlingsplass utendørs, der et tallrikt publikum hadde møtt opp for å høre Odd Nordstoga og hans fem mann sterke band. Naturligvis er ikke stemningen uberørt av de forferdelige hendelsene i Oslo og på Utøya. I likhet med Landsfestivalen valgte også Telemarkfestivalen å fortsette arrangementet, nettopp for å gi folk en samlingsplass, et sted å dele tanker, sorg og følelser. Foran hvert arrangement var det også en markering av alvoret som så brått var skylt over landet.
“Musikk er sjelden feil. Selv om vi skal spille en del glad musikk i dag, betyr det ikke at vi ikke tenker på det som har skjedd”, sa Nordstoga fra scenen, der fine sanger som “November”, “Lykkeliten”, “Ein song til”, “Frøken Frantzen” og “I byen Samarkand” snart fulgte. Et helt spesielt høydepunkt ble det første av to ekstranumre, den ikke utgitte “Bøsongen”, som Odd Nordstoga og Per Anders Buen fremførte i akustisk drakt. “No er tivoliet over” ble et på alle måter passende punktum for en spesiell helg for oss alle.
Så gjenstår vel bare å gratulere Telemarkfestivalen med en ny årring, og håpe at det frodige treet vil fortsette opp mot himmelen. Med sin helt særegne blanding av folkefester og feinschmecker-opplevelser bør det meste ligge til rette for det.