Tekst: Kim Sivertsen. Foto: Kirsti Hovde
En av dem som har lett og funnet, er Nina Fjeldet. Nina er felespiller, bosatt på Årnes og musikalsk leder i Gausdal Spelemannslag. I tillegg skriver hun på en masteroppgave om folkemusikken i Gausdal ved Høgskolen i Telemark.
I nyere tid er det gammeldansen som har vært bruksmusikken i Gausdal, side om side med det moderne samfunnets elektriske tilbud. På begynnelsen av 1900-tallet overtok gammeldansen nesten fullstendig som fest- og dansemusikk og trekkspillet og toraderen som de foretrukne instrumentene.
Gammeldansen står sterkt i Gausdal den dag i dag, og det har gjennom årene kommet mange trekkspillbaserte grupper herfra, som Helge Hysjulien og Stensgård og Midtliens Kvartett. Nina Fjeldet har funnet ”nærmest ubegrenset med trekkspillslåtter” i sin jakt etter slåttemusikk fra Gausdal.
Det har vært populært å komponere egne låter, samtidig som trekkspillerne har vært flinke til å finne eldre slåtter og bruke dem i repertoaret sitt. En del feleslåtter har også blitt hentet fra Gudbrandsdalen og overført til trekkspill. Felespellemennene har lært seg trekkspillslåtter og spilt mye av det samme repertoaret.
Carl Jularbo
Gammeldansen lever stadig godt i disse traktene, men populariteten når ikke opp til 60- og 70-tallet, da gammeldansfestene samlet folk fra hele omlandet og det var fullt på bygdehusene. Carl Jularbo spilte på Svenskehaugen på Segalstad Bru på 60-tallet, og bilene sto kilometervis oppover veien. De store festene finnes ennå, men i dag er det gjerne rock- og countrygrupper som drar folk ut på lørdagskveldene.
Fele var og er et populært instrument, og mye av det eldste runddansrepertoaret ble spilt på fele. Valser var svært populært, og det finnes i dag valser i Gausdal som har navn etter storspellemenn.
En av disse storspellemennene var Elland Kluften, populært kalt Busen. Han var født i Sør- Fron i 1837 og bosatte seg i Gausdal. Busen ble beskrevet som liten og tettbygd, med tett kjakeskjegg, rød i ansiktet og med svært små hender og fingre. Han levde fattigslig og var visst ikke særlig til å arbeide, slik at han fikk lavere lønn enn andre arbeidsfolk. ”E hadde 5 karer, også n Elland,” skal en bonde ha svart da han ble spurt om arbeidsfolk på gården.
Elland spilte mye til dans og var mektig populær fordi han spilte fort og med god flyt. Navnet Busen fikk han visst fordi han mumlet og nynnet mens han spilte, men han likte ikke tilnavnet sitt. Det er flere valser, reinlendere og en halling i live etter Busen, og alle disse slåttene har gjerne blitt kalt busevalser. Busen døde i 1906.
Storgårdsmusikk
Trond Tråver var født i Svatsum i 1812 og skal ha vært en særdeles dyktig dansespellemann. Etter å ha brukket beinet under en dansefest der han ble dyttet av krakken, ble han hentet på kjelke av fire karer for å spille på en annen fest. Etter Trond finnes det notert en menuett i boka ”Folkemusikk frå Gudbrandsdalen” (O.M. Sandvik). Det finnes også en polkett som er oppkalt etter ham. Han døde i 1885.
Ivar Hagehaugen, født i 1890, skal ha vært den siste som spilte alene med fele til dans i Gausdal. Det er mange slåtter etter ham som er i bruk i dag, det meste runddans.
Artikkelen er hentet fra Bladet Folkemusikk, Nr. 1 / 2011, og er gjengitt med vevillig tillatelse. Vi minner om at Bladet Folkemusikk fyller hele 70 år i år, og har et særlig godt tilbud i jubileumsåret. Dette kan du lese mer om her. Andre og siste del av dette blikket på musikk- og dansetradisjoner i Gausdal kommer hos Folkemusikk.no i morgen.