Arne Sigurd Haugen, Kjell Bitustøyl, Sigrun Høgetveit Berg og Knut Aastad Bråthen har i ulike fora kommentert utdelingen av årets Folkelarmpris.
Fra styret i LfS sin side er vi veldig glade for å få innspill på vårt arbeid med dette som tross alt fortsatt er en ung pris. Vi opererer med én pris, Folkelarmprisen, men innenfor denne prisen deles ut platepriser (i ulike kategorier) og spesialpriser (som årets folkemusikkartist). Vi vil med dette innlegget forsøke å svare på to sentrale spørsmål som er stilt til styret.
Hvorfor er det så få kategorier?
Flere av innleggene påpeker at vi burde hatt flere priskategorier for å kunne vise mangfoldet i folkemusikken på en bedre måte.
I år var det om lag 80 produksjoner påmeldt. Dette var ny rekord. Styret har vært opptatt av at det ikke må gå inflasjon i priser for at statusen til prisen skal være høy. Som grunnlag for hver pris/kategori bør det være minst 5 produksjoner slik at en har noen å nominere blant.
Vi mener derfor at det er riktig å være forsiktig med å lage for mange kategorier. Å øke fra dagens 7 til det dobbelte tror vi ville utvanne betydningen av prisen. En pris har ingen høy status dersom alle får den på et eller annet tidspunkt. Den blir også vanskeligere å markedsføre overfor media og andre miljøer.
Hvorfor har vi de kategoriene vi har?
Vi erkjenner at det er vanskelig å finne gode kategoriinndelinger for en slik platepris. Det viser seg også i at vi har eksperimentert med noe ulike klasser fra år til år. Styret er også forberedt på å endre kategoriinndelingen til neste år, og vi mottar alle forslag med takk.
Dagens plateproduksjoner er mangfoldige, og det er gjerne ikke bare ett uttrykk som preger hver enkelt plate. Vi kan nevne at soloplater gjerne har samspillinnslag og at gammeldansgrupper ofte også spille bygdedans. En plate kan som oftest plasseres i minst to kategorier samme hvor god man er til å lage kategorier.
I dag er kriteriene delvis basert på sjanger og delvis basert på uttrykket som preget produksjonene. Vi tror at kategoriinndelingen fortsatt må gjøres i skjæringspunktet mellom disse to kriteriene.
Det er foreslått å basere seg på instrumentinndeling og sjanger slik som vi har på de store festivalene våre. Vi tror ikke det er en vei å gå fordi det ikke gis ut nok plater til å fylle alle klassene og fordi det fortsatt vil være vanskelig å få enhetlige kategorier. Det kunne nok bli lett å lage kategorier som vokal folkemusikk, vanlig fele og hardingfele. Men skal en plassere også samspill i disse kategoriene, eller skal gruppespel og lagspel være egne kategorier? Hva med samspill med sammensetninger av ulike instrument? Videre tror vi nok at det i kategorier som solo durspel og eldre folkemusikkinstrument neppe gis ut over 5 plater hvert år. Skal vi da utelukke disse fra konkurransen, eller skal det deles ut pris uansett hvor få påmeldte det er i klassen?
Vi mener også at det ikke er riktig å plassere det samiske og det flerkulturelle i egne bokser. Det virker ekskluderende og kan gi følelsen av å være et vedheng til noe annet.
Spesialpriser
Flere har nevnt forslag til nye spesialpriser som Årets nykommer og Årets spelemann. Det er flere gode forslag her, vi kan og også nevne at årets nykommer har vært delt ut tidligere. Vi skal vurdere disse forslagene videre, men vi tror at også her er det viktig å være litt tilbakeholden for å gi prisen en høy status.
Veien videre
Styret har ansvar for å fastsette retningslinjer for Folkelarmprisen. Innenfor disse retningslinjene gir vi juryen full frihet til å plukke vinnerne. Styret har derfor, selvfølgelig, ikke noe med å kommentere de enkelte nominasjonene og vinnerne.
Vi er åpne for gode forslag til kategorier for framtida. De blir mottatt med takk. Utviklingen i platemarkedet vil nok gjøre det nødvendig å se på kategoriene med jevne mellomrom framover også.
Folkelarmprisen skal være en fest for oss selv, samtidig som den skal gjøre oss synlige for alle rundt oss. Slik er det også med Spelemannprisen. Dette er langsiktig arbeid, og for å nå gjennom i blant annet media, er det viktig at vi satser på kvalitet og høy status for prisen. En fest hvor vi priser absolutt alle våre egne blir fort helt uinteressant for andre.
Vi er glade for at innleggene støtter det å inkludere både det samiske og det flerkulturelle i prisen. Vi er nok alle enige i at dette styrker utøvelsen av all folkemusikk i Norge.
Nils Øyvind Bergset
Leiar i Landslaget for Spelemenn
