”The Thing” er en amerikansk kultfilm fra 1982 med John Carpenter som regissør. Den bygde på science fiction-dramaet ” The Thing from Another World” fra 1951, og er i disse dager i ferd med å få en såkalt ”prequel”. Den nye filmen vil etter planen ha premiere i april 2011, og forteller om opplevelsene til et norsk forskningsteam i isødet på Sydpolen.
 
En rekke norske skuespillere er med i produksjonen – og nå viser det seg også at selveste ”Sámiid Ædnan” spiller en sentral rolle på lydsporet til den påkostede skrekkfilmen. 
 
- En ære 
 
– Det er en ære at de bruker en gammel joik, sier Mattis Hætta fra Máze i Kautokeino kommune. Han er i dag 51 år gammel, og kunne tidligere i år feire at det var tredve år siden han og Sverre Kjelsberg sørget for at ”Sámiid Ædnan” limte seg fast som en del av den norske fellesarven.
 
– Det er bra at folk får øynene opp for samene og at vi finnes, sier Mattis Hætta til NRK Sámi Radio. Han blir nå kontaktet av journalister fra hele verden i forbindelse med forhåndsomtaler av filmen, og må igjen innse at ”Sámiid Ædnan” er blitt en uvanlig sltesterk signaturmelodi. 
 
– Allerede året etter Grand Prix-finalen var jeg på Wembley stadion da Norge møtte England. Tenk, hele Wembley joika. Jeg må innrømme at nakkehårene reiste seg da. Etterpå har jeg hørt joiken i de utroligste sammenhenger, fortalte Hætta nylig til NRK. 
 
- Ble til under en biltur 
 
I det samme intervjuet forteller det tidligere Pussycats-medlemmet Sverre Kjelsberg at det allsangvennlige joike-omkvedet ble til under en biltur fra Tromsø til Finnsnes.
 
– Mattis satt i baksetet og joiket forskjellige tradisjonelle temaer, men ingen passet. Så joiket han plutselig dette temaet som jeg følte "satt", og jeg ba han joike det igjen.
 
”Sámiid Ædnan” ble i sin tid sluppet på det venstreradikale platemerket Mai, og kom også i en internasjonal utgave. Den samiske tilknytningen og de politiske overtonene gjorde at Norges Grand Prix-deltagelse vakte adskillig oppsikt dette året. 
 
”Sámiid Ædnan” endte til slutt på en 16. plass i den internasjonale finalen i 1980, og står nok fremdeles noe av det som nordmenn raskest assosierer til som joik.