Vi finner røttene (!) til fRoots i fanzinen “Southern Rags”, som begynte å komme ut alt i 1979. Redaktør har hele tiden vært folkemusikeren Ian A. Anderson, som ikke bør forveksles med frontfiguren i Jetthro Tull. Bladet ble gradvis mer profesjonalisert, og het lenge ”Folk Roots”. Dette navnet ble så forkortet til fRoots for drøyt ti år siden.
Bladet har mange lesere også utenfor Storbritannia, og anmelder alle varianter av folkemusikk og verdensmusikk. Det får vi et eksempel på også i juniutgaven, der skribent Andrew Cronshaw har anmeldt (relativt) ferske plater med Gabriel Fliflet, Karl Seglem og Susanne Lundeng.
I sin innledning til omtalene skriver Cronshaw at Norge fremdeles har sterke tradisjoner for både instrumental og vokal tradisjonsmusikk, og fremhever kvalitetene til både utøverne og materialet. Han bemerker at nettopp dette kanskje er en av grunnene til at man i Norge så lett kan krysse over til andre genre, i langt større grad enn hva tilfellet er i for eksempel England.
Cronshaw begynner sine anmeldelser med Gabriel Fliflet og hans Åresong, og fremhever den norske trekkspilleren og sangeren som nettopp ” a great bridger of gaps”. Han omtaler sangene som “et dusin formfullendte klassikere” som overskrider genre-grensene, og trekker også frem de sanglige kvalitetene til musikerne. Særlig trekker han frem vokalen til Benedicte Maurseth, som han omtaler som “ a commandingly beautiful, warm-voiced singer”.
Om Karl Seglem og hans Ossicles heter det seg at den norske saxofonisten utvikler stråstedet sitt fra plate til plate, der grunnplanet av folkemusikk og jazz henter ekstra farge fra musikalske kilder fra hele verden. Anmelderen i fRoots kaller albumet for et av Seglems mest varierte, strukturerte og kraftfulle verk til nå, og roser også medspillerne Håkon Høgemo, Olav Torget, Gjermund Silset , Erland Dahlen, Kenneth Ekornes og Harald Skullerud (”some of the cream of Norway's distinctive, innovative rhythm sections”).
Også Susanne Lundeng og hennes Mot får ros for sine brobyggende kvaliteter – i dette tilfellet mellom kunstmusikken og tradisjonsmusikken. Lundeng får lovord for hennes egne komposisjoner “Gaven” og “Havn ”, som også roses for sine velformede arrangementer. Cronshaw trekker også frem Rolf Wallins stykke ”Imella”, der Bodø Sinfonietta spiller en aktiv rolle, og mener at albumet som en helhet både beriker og utfordrer så vel folkemusikken som den klassiske musikken.
Du kan lese alle omtalene i sin helhet på våre engelske nettsider, www.folkmusic.no. Hjemmesidene til fRoots - som har gitt velvillig tillatelse til viderepubliseringen hos oss - finner du her.