Folkemusikkåret 2011 står foran mange viktige oppgaver. Fire av dem må få større oppmerksomhet.
Samling om Riksscenen
Riksscenen på Grünerløkka i Oslo ble offisielt åpnet i 2010 og skal være et nav for folkemusikken i Norge – både den tradisjonelle og den nyskapende folkemusikken. Riksscenen skal være bindeledd og bro mellom mennesker, og bringe nye aktører inn i folkemusikkmiljøet. Framtidsplanene for bygget er store, mange og gode. Programmet for 2011 forteller noe om dette. Men står forventningene i forhold til realitetene? Er tilfanget av folkemusikkinteresserte stort nok til å fylle rekken av konserter og arrangement? Foreløpig virker det ikke slik.
Det nye praktbygget lever ikke isolert i sin egen boble, men er avhengig av publikum og av brukere. Spørsmålet er om folkemusikerne er mange nok. Om ikke, kan andre musikksjangre på jakt etter egnede lokaler også nyte godt av praktbygget? Det norske folkemusikkmiljøet må gjerne dele storstua med andre. Mye aktivitet skaper attraktive hus. Og attraktive hus skaper som kjent mye oppmerksomhet. Det tjener folkemusikken og folkedansen på.
Sette agenda
Folkemusikk-Norge nyter fortsatt rusen etter sammenslåingen i 2009 mellom organisasjonene Landslaget for Spelemenn og Norsk Folkemusikk- og Danselag. Lovnadene og fordelene med sammenslåingen satt løst den gangen: mer oppmerksomhet, større effektivitet, bedre utnytting av ressursene og ikke minst et løft for det kulturpolitiske arbeidet. Ble det sagt. Spørsmålet er om oppgavene ble for store og for mange. Den nye organisasjonen gjør sikkert oppgavene rett, men er irriterende taus.
Hvem setter agenda og diskuterer folkemusikkpolitikk i riksavisene? Hvor har det blitt av synligheten og det offensive framstøtet som alle snakket om? Folkemusikk-Norge glimrer med sitt fravær. Det er det bare folkemusikerne selv som kan gjøre noe med.
Mangfoldet gjelder
Folkemusikk-Norge må i større grad ta det kulturelle mangfoldet på alvor. Under årsmøtet til den nye folkemusikkorganisasjonen FolkOrg – Organisasjon for folkemusikk og folkedans i Bergen i 2010 ble den mangfoldige folkemusikken problematisert. Flere tok til orde for å begrense arbeidet til kun å gjelde den norske folkemusikken, ikke den øvrige folkemusikken i Norge, som for eksempel den samiske musikken eller musikken til de nasjonale minoritetene. Slike holdninger er smålige og proteksjonistiske.
Folkemusikken i Norge er kjent for åpenhet og et brett samarbeid med musikere fra andre felt og sjangere. Folkelarm og Førde Internasjonale Folkemusikkfestival er gode eksempler på det. Det er to år siden det kulturelle mangfoldsåret ble gjennomført, på ordre fra daværende kulturminister Trond Giske. Målsettingen den gangen var ønske om å inkludere flere i det kulturelle arbeidet. Målet om mangfoldet gjelder fortsatt – også i det norske folkemusikklandskapet.
Kvalitet
Arbeidet med folkemusikken er i høy grad styrt av ønsket om å vokse, om kvantitet: flere penger, flere deltakere, flere kappleiksutøvere og mer oppmerksomhet. Sjelden blir det snakket om å arbeide for det beste – eller de beste. 2011 må være året da Folkemusikk-Norge tok debatten om kvalitative størrelser: Folkemusikk-Norge, men også andre som arbeider med kritikk og vurdering av folkemusikk og folkedans, må våge å ta kvalitetsdiskusjoner om dans og musikk på alvor. Det gjelder både innad i miljøet, men også de meningsbærende avisene.
Floraen i norsk folkemusikk er stor. Mye av folkemusikken er fengende, men ikke alt som skapes er like bra. Blant hit’ene finnes også folkemusikk av mindre god kvalitet. Hva er egentlig god folkemusikk? Og hva er dårlig? Er alle konserter like fengende? Og er all utvikling i folkemusikken like bra?
Norsk folkemusikk må vurderes etter de samme kriteriene som annen musikk. Sjangeren fortjener anerkjennelse gjennom seriøs og kritisk vurdering, ikke nesegrus hylling.
Knut Aastad Bråten
Redaktør, Folkemusikk
Denne kronikken er en omarbeidet utgave av lederen i det siste nummeret av Bladet Folkemusikk. Om noen av våre lesere ønsker å svare, kan større innlegg sendes til info@folkemusikk.no. Kortere kommentarer kan som vanlig også legges inn i kommentarfeltet nedenfor.