Av Arne Fredriksen, Etnisk Musikklubb

Etnisk Musikklubb selger plater til hele folkemusikkmiljøet, og har alltid hatt godt salg på landskappleiker. Men i år slo vi  alle rekorder i omsetning på Landskappleiken på Seljord, og hadde også storsalg på Førdefestivalen. Begge steder hadde vi tre personer som jobbet med standen, med tidvis avløsning og rigging opp og ned. Undertegnede prøvde å stikke av for å få med seg litt kappleik og festival, men måtte prioritere salget siden det stort sett var jamt trøkk mye av tida.

Dette beviser at folkemusikkpublikum kjøper fysiske plater når de er få finne. De tre P’ene fra markedsføringsteorien slår til med full kraft: ”Place, Product and Place”. Vi har kunder som kjøper opp plater for hele året, siden de beklager seg over at det ikke finnes salgssteder igjen der de bor.  De snur og vender på plata, blar i det tekstuelle heftet, leser og lytter. En enkeltkunde på standen kan representere storsalg, og kredittkortet er da godt å ha.

Førdefestivalen og Landskappleiken i Seljord hadde det til felles at det var flere konsertsaler nær hverandre med konserter fortløpende utover dag og kveld. I Førdehuset er det 6 parallelle saler/scener som delvis parallelt og delvis vekselvis kjører konserter fra formiddag til natt. En romslig foajé binder konsertsalene sammen. Denne logistikken gir enormt god festivalstemning og tilsvarende godt platesalg. Vi har som regel skaffet artistenes plater på forhånd i ulike antall, men noen ganger er det så altfor lite.

På årets Førdefestival opplevde vi en overrumplende rekordstor kjøpshastighet av plater som tok pusten fra meg. Plutselig formet det seg en massiv kø langs den 10 meter lange platedisken – omtrent på likt stakk det 30 hender ut fra køen som sikret seg en spesiell plate – som vips var vekk på 3 minutter.

Det var til og med kamp om siste eksemplar. Da var det godt å være tre på standen! Førdefestivalen har ekstraordinære kvaliteter og er et utstillingsvindu for store folkemusikkartister fra verden. Det behøver ikke engang være ”kjente navn”, siden festivalen selger på ”løftet om store musikkopplevelser”. Førdefestivalen innfrir hver gang!

I Seljord opplevde vi det samme med tre av våre egne utgivelser. Kjell Hove sin plate – med bygdeviser fra Telemark – gikk vi tom for to ganger under kappleiken, slik at vi måtte kjøpe tilbake artistens eksemplarer. Men også Øyunn Romtveit sin nye kvedarplate gikk godt. Det samme gjorde ”Under Skorve – Seljord før og no” - kappleikens eget album måtte vi fylle opp med en rekke ganger. Talik sine to releasealbum under Landskappleiken, med Brimi/Viken og Buen Garnås, måtte vi også ha påfyll av. 

Det som slo til i Seljord var i tillegg hjemmemarkedet. Seljord har et betydelig lokalt marked for folkemusikkplater, så når folk fra bygda var innom -  kanskje bare på én konsert – så de skulle i det minste ha med seg noe av opplevelsene hjem. Da kjøper de plater. Aldri før har medlemsbladet Toner på Tvers vært så nyttig , for det er naturligvis ikke mulig å bære med seg hele utvalget vårt på stand

Både kappleiker og festivaler egner seg ellers spesielt godt på slike steder som Førde, Seljord, Voss - i småbyer, og på større småsteder med gode overnattingsmuligheter og romslige kulturhus. En merker en oppslutning fra selve stedet både på dugnadssida og på besøkssida – folk får et større eierforhold til arrangementene og et større fokus på arrangementet der og da.

Dette i motsetning til Oslo – der en hele tiden konkurrer med et hav av parallelltilbud og nabokvartalet knapt vet om festivalen, langt mindre får de til å stille opp i dugnad. Tross gode artister så mangler for eksempel Oslo World Music Festival både festivalmiljø/festivalstemning – og blir en serie med enkeltstående konserter atskilt i tid og sted. Melafestivalen  begynner så fint med stilig, høy rojal sigarføring – men ender i asfalten utsatt for vær og vind. Undertegnede orker å stå et kvarter på asfalten.

Landskappleiken er også et utstillingsvindu for mangfoldet av vitale talenter innen norsk folkemusikk! Her er det noe både for øret og øyet, der musikk og dans formes til en enhet. Dette er noe å vise verden! Dette er et sted jeg i alle fall vil invitere mine internasjonale gjester til neste år!

Landskappeikene er nettopp det – leik og konkurranse. En veies og måles og rangeres etter lister – på godt og vondt – men en er med på leiken, og må tåle ”steiken”. Dette er i alle fall et transparent system. Hvorfor ikke tilsvarende offentliggjøre rangeringen til Folkelarm der det sies å ha vært rekordpåmelding av utøvere som gjerne vil vise seg fram til bransjefolk i inn og utland – men som ender opp med stort sett veletablerte artister som har opptrådt på Folkelarm flere ganger før? Sjøl har vi meldt på 15 nye utgivelser fra det siste året. Jeg tror det hadde vært fint også å ha fått en rangering av plateprisen.

I et par år nå har vi hørt mantraet at CD-plata ”kommer til å dø”, ”snart vil dø” eller ”allerede er død”, og at digital distribusjon er tingen. For vår del er digital distribusjon ”lommerusk” for artistene, og lommepenger for oss. Samtidig opplever vi altså rekordsalg av nettopp fysiske plater!

Jeg håper Kulturdepartementet, Kulturministeren og Kulturrådet merker seg at folkemusikkpublikum er et segment som klart skiller seg ut når det gjelder kjøpsatferd av folkemusikkproduksjoner. Myndighetene må ta inn over seg parallelle virkeligheter der ute, og ikke slutte å distribuere folkemusikkalbum til bibliotekene. Eller skal bibliotekene tilsvarende bytte ut bøkene med digitale lesebrett?

Arne Fredriksen
Etnisk Musikklubb

Vi takker Arne Fredriksen for dette innlegget, og tar gjerne imot kommentarer fra leserne. Hjemmesidene til Etnisk Musikklubb finner ellers alle interesserte her.