Hvilke tanker gjør du deg om veien videre for FolkOrg?
 
- Jeg har vært engasjert ”fra utsida”, og er spent på hvordan det vil være å faktisk ha ansvar. Vi utafor jo liker best å kritisere.Organisasjonen er ung, og jeg skjønte på årsmøtet at det kan ta litt tid før medlemmene er med på at det ikke er lenger NFD og LfS. Jeg håper jo at folk vil se at det ikke er så store motsetninger som noen skal ha det til.

- Å ta over etter Solbjørg Tveiten vil bli en utfordring. Ho er ung, men har lang erfaring og en veldig stor respekt i styret. Jeg blir den eneste i styret som ikke har vært med sia sammenslutninga, og jeg har mye å lære. Men en av grunnene til at jeg sa ja til vervet, er at FolkOrg har en administrasjon jeg stoler på. Sjøl om det har vært store utskiftninger de siste åra, har organisasjonen fått en stab som er veldig motiverte, og som inspirerer meg. For meg er det viktig at jeg kan fronte en organisasjon som jeg kan være stolt av i alle ledd – fra lokallagene til kontoret på Schous.
 
Har du noen hjertesaker som blir særlig viktig for deg?
 
- Jeg er et ”barn” av lokallagene – som medlem av Lillehammer spel- og dansarlag, og seinere Laget for folkemusikk og Gudbrandsdølenes spelemannslag i Oslo. Det var spelemannslaget, sammen med Mo-kurset og kappleikene som fikk meg til å satse på fela. Nå er jeg lærer sjøl, og ønsker at mine elever skal få oppleve det samme miljøet som jeg gjorde.

- Miljøet generelt er viktig for meg. Musikken og dansen er så klart bra nok i seg sjøl, det er det jo ikke noen tvil om, men noen må ta vare på den.

- Men jeg er også yrkesutøvernes representant i styret. Jeg har valgt å leve av det jeg brenner mest for. Det er kanskje egoistisk å basere livet sitt på noe så ustabilt, men jeg gleder meg til å representere dem som med meg syns folkedansen og folkemusikken fortjener en plass i det profesjonelle kunstlivet. Jeg håper også at den påståtte konflikten mellom yrkesutøverne og ”grasrota” kan bli borte.

Årsmøtet valgte å la yrkesutøverne få to plasser i styret. Finnes det – slik du ser det – noen konflikt mellom ”grasrot” og ”profesjonelle” i organisasjonen, eller har alle egentlig samme mål?

- Det var en sak som skapte mye debatt på årsmøtet. Jeg syns det var litt trist å gå på talerstolen for å argumentere mot noen av mine helter i miljøet. Jeg oppfatter noen ganger at en del folk tror vi som vil ha folkemusikken som levevei hever oss over andre. Sånn er det jo ikke. Men jeg meiner det er en stor styrke for FolkOrg å ha folk i styret som har kunnskapen om det å leve som folkemusiker/danser.

- Det var på grunn av det gode arbeidet på dette feltet jeg en gang meldte meg inn i NFD, og jeg tok det som en selvfølge at arbeidet skulle videreføres i FolkOrg. Tor Stallvik og Dag Hovda Sture hadde noen fine innlegg i debatten på årsmøtet, og jeg kunne ønske flere enn dem som var på Røros den dagen kunne hørt deres kloke ord. 
 
Du har en del erfaring fra politisk arbeid – er dette et felt det er viktig at FolkOrg og FolkOrg-styret markerer seg på? Og hva kan i så fall være gode virkemidler?
 
- Jeg ser jo at andre miljø, som for eksempel idretten, har oppnådd mye gjennom å være en del av et parti. Men jeg håper jo at en kan få like stor innflytelse gjennom å ikke være partipolitisk. Jeg krever faktisk av politikerne at de går til fagmiljøene; de kan ikke ha all kunnskap internt.

- Men det hadde jo også vært bra om flere folkemusikere – eller kunstnere generelt – engasjerte seg politisk. Jeg valgte å slutte i politikken fordi jeg ikke klarte å forene det med et liv som musiker. Det kunne jo også være en utfordring å ville være frilans musiker i partiet hvor fast arbeid er fasiten.

- Jeg meiner politikken trenger folk som ikke ”bare” er politikere, men utviklinga går i motsatt retning. Da er politikerne avhengig av lobbyistene, og FolkOrg skal så klart være flinke til å påvirke makthaverne.

Mari Skeie Ljones er musiker og pedagog, og er vokst opp på Lillehammer. Hun er født i 1982, og har bl.a. studert folkemusikk ved Høgskolen i Telemark, avdeling Rauland. Du finner andre saker relatert til årsmøtet øverst til venstre på siden.