- Pilene peker oppover for Riksscenen

Det tar tid å etablere en ny scene, og ikke minst et publikum. Det vet alle som har forsøkt. Konkurransen om publikummet er stor i Oslo, og her trenger fortsatt Riksscenen tid til å etablere seg og finne sin plass i arrangørlandskapet, og ikke minst i publikums bevissthet. 

 

Riksscenen har mange funksjoner som skal fylles, og det er knyttet store forventninger til hva den skal være og hvem den skal være for. Det er en arena for utvikling av nye produksjoner, en møteplass, en konsertarena og en kompetansebank og utviklingsaktør for feltet. 

 

Arbeidet som gjøres på Riksscenen er målretta og langsiktig, og vi må ha tålmodighet med drifta og utviklinga av scenen. Med sine to og et halvt år i mer eller mindre regulær drift, er scenen fortsatt ung. Området hvor Riksscenen holder til, Schouskvartalet på Grünerløkka, har vært - og er i stadig utvikling. At området i flere år har vært under oppgradering har ikke gjort etableringen av scenen enklere. Nå er det mer liv i området enn på lang tid, og det nærmer seg endelig etablering av restaurantdrift i lokalene, noe som vil kunne styrke både Popsenteret og Riksscenen som en møteplass.  

Suksesskriteriene for en arrangør er mer enn kun besøkstall. Det går ikke Kulturnytt inn på i sin sak. For det kunstneriske programmet på Riksscenen er nå bunnsolid, med en kombinasjon av helt tradisjonelle folkemusikkuttrykk til musikkmøter der tradisjonsmusikken tangerer andre sjangre. På programmet står det både nasjonale og internasjonale størrelser, debutanter så vel som etablerte solister og grupper. Daglig leder Helge Skansen har invitert inn en rekke dyktige aktører i folkemusikkmiljøet inn i programmeringen av scenen, noe som har skapt et mangfoldig og sterkt kunstnerisk program. Kvaliteten i dette arbeidet er helt fraværende i NRK sin vinkling. Dessverre er det en kjent sak at det er enklere å skape store overskrifter om tall enn kvalitet i innhold. 

 

Riksscenen er etablert, og har vært et løft for presentasjon av levende folkemusikk og – dans i Norge. Etableringa av scenen har vært et tilskudd til eksisterende aktivitet, men vi har fortsatt en vei å gå for å skape synergieffekter mellom Riksscenen og de ulike aktørene på feltet. Folkemusikkscenene, festivalene og andre arrangører utfyller hverandre, og må dra nytte av hverandre i større grad. Produksjonene som utvikles må få et lengre liv, flere turneer må ut på veien, kompetanse må deles, og publikum må rekrutteres. Her har hele feltet en utfordring som vi må ta tak i fellesskap.  

 

Å bygge publikum tar tid, og er en kontinuerlig prosess. Nå peker pilene oppover for Riksscenen, og det er ingenting som tyder på at toppen er nådd.

 

 

Linda Dyrnes

 

 

 

Riksscenen en nasjonal scene for folkemusikk og folkedans. Riksscenen ble etablert som en egen stiftelse i 2007 av Juoigiid Searvi, Landslaget for Spelemenn, Noregs Ungdomslag, Norsk Folkemusikk- og Danselag og Samspill International Music Network. Selve scenen åpnet regulær drift høsten 2010, og speile hele det rike folkemusikkspekteret i Norge i dag; norsk folkemusikk, samisk musikk, sigøynermusikk, tatermusikk, folkedans og folkemusikk fra andre deler av verden. www.riksscenen.no 

 

FolkOrg - organisasjon for folkemusikk og folkedans ble stiftet i 2009 som en sammenslutning av Landslaget for Spelemenn (stifta 1923) og Norsk Folkemusikk- og Danselag (stifta 1987). Organisasjonen har som formål å arbeide for folkemusikken og folkedansen i Norge ved å styrke deres rolle og vilkår i samfunnet. Organisasjonen har i dag ca 5000 enkeltmedlemmer og 150 lokale spelemannslag som medlemmer.