Av Arne Fredriksen, Etnisk Musikklubb

Kulturrådet skal i 2011 vurdere å erstatte distribusjon av den fysiske CD-platen med digital distribusjon til bibliotekene. Dette er dramatisk for CDen som format og for et firma som Etnisk Musikklubb som lever av å produsere, selge og distribuere CD-formatet. At det finnes flere format for kjøp og bruk av og lytting til musikk, ser vi på som i utgangspunktet helt udramatisk. Dramaet begynner først å utspille seg når Kulturrådet anvender genrespesifikk bruksadferd for nye digitale media som brekkstag mot et for dem ”gammeldags” CD-format. Dette vil ramme hele musikkbransjen – i allefall de fleste uavhengige selskapene organisert i FONO.

La oss se på konsekvensene for en av aktørene, Etnisk Musikklubb: Våre kunder kjøper CD’er med folkemusikk. Flertallet av kundene laster ikke ned musikk. De setter seg godt til rette i godstolen og leser om artistene og musikken i et fyldig teksthefte. Det ligger til genren at en folkemusikkartist har en historie å fortelle, om slåttene og kildene, det er tradert kunnskap knytta til musikken.

Vi legger flid i å presentere musikeren, musikken og musikkhistorien både i lyd og bilde. Vi bruker kunnskap om design for å vekke interesse og nysgjerrighet for selve albumet. Nettopp det visuelle CD-coveret er et viktig medium for markedsføring. Etnisk Musikklubb har i 15 år levd av å by fram for salg ukjent musikk og skape interesse for denne i bilde og skrift. For oss er et fonogram en enhet mellom musikken og selve presentasjonsformen, i bilder, font og tekst, historiefortelling og kvalitetsdesign. Gjennom oversettelse av tekstene til flere språk, har eksporten økt. Med dette har vi over tid utviklet CD-formatet i retning av bokformatet. Det har vært vår strategi for å møte den digitale utviklingen. Vi har historier å fortelle. Mange av våre fonogramutgivelser er slike som folk spør etter på biblioteket.

Etter 15 års erfaring i bransjen, vet vi mye om hvordan segmentene for musikk ser ut generelt og for folkemusikk spesielt. Hva har Kulturrådet gjort av analyser som bakgrunn for en eventuell beslutning om å fade ut CD-formatet? Fallgruven som antakelig begås her er ”nærsynthet” ved at beslutningstakere på ulik nivåer vurderer situasjonen for lytteatferd til å være lik sin egen, samt ser på musikkbransjen som en størrelse der CD-formatet går ned samlet sett.

Kulturrådet kan komme til å strupe den fysiske CD’en ved ikke å ta hensyn til ulike parallelle virkeligheter mht. lytteatferd, brukeratferd og kjøpsatferd alt etter genre, alder, sosiale forhold, for å nevne noen faktorer som påvirker formatvalg ved musikkbruk. I en og samme familie og på ulike ståsted i et livsløp, vil bruksmønsteret variere. Det er til og med sånn at en og samme person kan benytte ulike lytteformat alt etter situasjonen. Musikkbransjen er som sådan ikke i samme båt, men har segmenter som befinner seg på  forskjellige steder i adopsjonsprosessen av ny lytteteknologi ved kjøp og bruk av musikk.

Utlån av musikk på bibliotekene vil helt naturlig ha ulike frekvens – ikke minst over tid. En digitaldistribusjon der en kan få den informasjonen som i dag finnes på CD-coveret og i våre teksthefter, kommer i den nye ordningen til å være tilgjengelig på skjerm og med mulighet for å skrive ut på et A-4 format. Ikke alle ”framskritt” eller nye løsninger er nødvendigvis til det bedre. CD-bokformatet til Etnisk Musikklubb representerer en nyskaping der den interesserte lytter og leser kan få kunnskap både gjennom tekst og klingende lyd.

Populærmusikk er ferskvare, mens folkemusikk og verdensmusikk ofte er del av den immaterielle kulturarven som Norge gjennom UNESCO-konvensjon har forpliktet seg til å ta vare på. I St. melding nr. 48 (2002-2003), Kulturpolitikk mot 2014,  heter det at "Noreg er åleine om å kunna verna, forvalta, og føra vidare den norske folkemusikken og folkedansen. Det er ei viktig oppgåve å syta for at denne kulturressursen er tevlefør i eit moderne, profesjonelt kulturliv".

Norsk kulturråd er en svært viktig institusjon når det gjelder å sette statlige mål ut i livet. Noen støtte- og kompensasjonsordninger bidrar i en viss utstrekning til ny produksjon. Støtteordninger i forbindelse med produksjon av CD og av innkjøpsordningen har gjort Etnisk Musikklubb tevlefør. Etter at nye koster kom inn i utvalget for innkjøpsordningen, har Etnisk Musikklubb merket en markert nedgang i innkjøp av produksjonene, faktisk en nedgang på om lag 50 %. I samme periode har antall utgivelser fra Musikklubben økt tilsvarende.

Det kan være mange grunner til manglende innkjøp, men det kan leses som en kursdreining for å berede grunnen for den digitale produksjonen til bibliotekene. Det heter at støtteordningene til produksjon av CD-formatet skal fortsette, eventuelt i et formnøytralt format. Om den fysiske distribusjon til bibliotekene faller bort, vil det i praksis fungere som aktiv dødshjelp for CD-formatet. 

For en liten aktør som Etnisk Musikklubb som satser på såkalt ”smale” utgivelser, er innkjøpsordningen gull verdt, bokstavelig talt. Hvis Kulturrådet beslutter å digitalisere distribusjonen, vil det bidra til å akselerere en utvikling der CD-formatet forsvinner. Og forsvinner det, forsvinner Etnisk Musikklubb og dermed en viktig aktør for dokumentasjon av folkemusikk i samtid og fortid.

Ja, vi gråter for vår syke mor. Etnisk Musikklubb forvalter og fører videre folkemusikktradisjonene i Norge. Uten innkjøpsordningen er vi ikke lengre tevleføre.

Vi kan ikke forstå at Norsk kulturråd skal være førende i en utvikling bort fra CD-formatet. Hvorfor lar de ikke en gang markedet gjøre jobben for vår genre? Det vi så langt har klart å finne av begrunnelser fra Kulturdepartementet og Kulturrådet er argumenter som ”ønske om å være moderne” og tilpasse seg markedet fordi så mange benytter ”streaming” og at CD’en snart er ”død”. Et fonogram er mer enn lyden av klingende musikk som en kan få digitalt på øre fra en dinglende I-padde. Det håper vi beslutningstakerne er klar over.

Arne Fredriksen
Daglig leder
Etnisk Musikklubb

Folkemusikk.no tar som vanlig gjerne i mot større innlegg fra leserne. Disse kan sendes til . Kortere kommentarer kan som alltid legges inn i kommentarfeltet nedenfor. info@folkemusikk.no