- Er FolkOrg bondefanga?

 

Vårens nye moteord i musikklivet er sjangernøytralitet, no skal alle sjangrar ha like tilhøve. Det er vanskeleg å vera usamd i dette, for ordet er jo i slekt med crossover, tverrsjangersamarbeid og alle andre honnørord i musikklivet, men det er kanskje lurt å tenkje seg litt om. 

 

Viss det er eit premiss at alle sjangrar skal handsamast likt i alle ordningar, tek det bort moglegheitene ein har til å drive kulturpolitikk - og til å stimulere uttrykk og sjangrar som står svakare, t.d. grunna lågare inntektsmoglegheiter.

 

Samstemt, der FolkOrg er ein viktig aktør, går i dokumentet "Samstemt - prioriteringer for statsbudsjettet 2013" ut og seier at:

 

Meir spesifikt finn ein i dokumentet eit krav om at alle sjangrar skal handsamast likt i arrangør- og festivalsektoren, og at den nye publiseringsstøtta for fonogram også skal vera sjangernøytral.

 

Samstemt sitt dokument er ei samling av forhold ein ønskjer å endre eller forbetre. Når ein under punktet festival- og arrangørstøtta understrekar eit krav om sjangernøytralitet er vel dette å forstå som kritikk av dagens ordning. Som kjent får både jazz- og folkemusikksektoren relativt større tilskot til festivalane sine, enn dei meir kommersielt berekraftige rockefestivalane. 

 

Min påstand er at slik Samstemt brukar ordet sjangernøytralitet vil det føre til det motsette av det ein tenkjer på som likebehandling. Ved å pukke på sjangernøytralitet kan ein fjerne dagens praksis med å utjamne at nokre sjangrar har svakare inntektsmoglegheit enn andre. 

 

Ein sit dermed att med eit inntrykk av at Samstemt vil overføre tilskot frå svake sjangrar med behov for økonomisk stimuli til meir kommersielle sjangrar. 

 

No malar eg kanskje fanden på veggen, men i lesarinnlegg i Ballade 20.3.2012 stadfestar platebransjen og samstemt-medlemmet Fono forståinga mi av korleis Samstemt nyttar ordet sjangernøytralitet. 

 

Sitat: ”Den sjangertankegang som stadig gjør seg gjeldende (vi må først og fremst ta vare på de smalere sjangere”), er foreldet og bør ikke prege dette utvalget." 

 

Når det gjeld den tidlegare innkjøpsordninga for fonogram har eg alltid opplevd denne som sjangernøytral, men samtidig var ordninga meint å dokumentere breidda i utgjevingar, noko som kanskje hadde som konsekvens at nokre fleire smale utgjevingar vart kjøpt inn, enn dei relativt mange, kommersielle utgjevingane. No går altså bransjeorganisasjonane ut og seier at dette skal det bli slutt på.

 

Det kunne vera interessant å høyre meir om FolkOrg sine vurderingar rundt bruken av ordet sjangernøytralitet kontra behovet for utjamning av inntektsmoglegheiter. Er FolkOrg bondefanga?