Byrådsleiar i Oslo, Erling Lae, skriv om Riksscenen, Sevat Sataøen, og innvandrarane sin folkemusikk: ”Det er bra at Riksscenen også skal rydde plass til de ’nye’ folkemusikktradisjonene byen har fått – ikke som et politisk korrekt pliktløp, men fordi det er musikktradisjoner som mangler en arena, og fordi ulike etniske uttrykk kan inspirere hverandre. Selv om opphavet til denne folkemusikken er langt borte, er utøverne nå blitt norske, og det er her tradisjonene lever. Dette har gitt begrepet ’norsk’ et nytt innhold – i alle fall i min by.”


Makta og musikken: Spelemannsbladet har saumfare det norske folkemusikklandskapet og stilt spørsmålet: Kven driv den norske folkemusikken og -dansen framover? I siste nummeret av Spelemannsbladet finn du ei samling av dei ti fremste maktaktørane i norsk folkemusikk og folkedans i dag.


Martin Myhr vart bitt av folkedansbasillen: - Eg syntest det var så frykteleg morosamt. Så enkelt var det vel. Det var morosamt å vere med på kappleik og reise på kartur, seier Martin. Sidan har han fått ungdommen i Hallingdal ut på golvet.
Meir om den danseglade inspiratoren og tryslingen i siste nummeret av Spelemannsbladet