Situasjonen med mange artister som vil leve profesjonelt av folkemusikk, stiller sjangeren overfor en stor og ny utfordring. Folkemusikken har i mindre grad enn de andre sjangrene etablerte strukturer som sikrer oppdrag for profesjonelle artistar. Det er derfor nødvendig for folkemusikkorganisasjonene å finne frem til gode virkemidler, for at sjangeren skal få etablert disse strukturene. En av de største manglene på dette feltet i Norge er ein god kanal for direkte kontakt mellom artister og arrangører. Vi tenker da arrangører i vid forstand, slik som festivaler, eventbyrå, hoteller, reiselivsnæring, impressarier, agenturer, konsertarrangører, plateselskap – i Norge og i Utlandet. Problemet ble enda tydeligere da det nordiske bransjetreffet ”Norrsken” (tidl.svensk/nordisk bransjefestival i Falun) ble nedlagt i 2002, som følge av økonomiske problemer hos - og senere nedlegging av hovedarrangøren Falun Folkmusik Festival. Med By:larm som forbilde, startet derfor Landslaget for spelemenn Folkelarm i 2005, som på samme måte som storebror By:larm inneholder showcasekonserter og faglige seminarer. Folkemusikken står således overfor en ny tid.
De profesjonelle musikerne møter et annet arbeidsmarked og musikkmiljø rundt seg i dag enn i tidligere tider. For utøverne og Folkelarm handler dette om tradisjonell musikk som bransje, og hvilke premisser folkemusikken skal profesjonaliseres på. Folkemusikkmiljøet har hatt utspring i lokalsamfunn, hvor dugnadstanken har rådet, og man har vært avhengig av aktive ildsjeler. I dag har flere og flere folkemusikere en formell utdanning, som gir status blant andre musikksjangere og i andre yrkesgrupper. Folkemusikerne møter et nytt musikkinteressert publikum på festivaler og konserthus som lytter på andre måter enn i ”det interne folkemusikkmiljøet”. I dag ligger dessuten et sterkere økonomisk fundament i bunnen for aktiviteten. De siste tiårene har folkemusikerne i mye større grad enn tidligere beveget seg ut på nye arenaer der de opptrer, ikke bare i konkurranse med hverandre, men også med musikere fra andre sjangere og utøvere i andre kunstformer. Folkemusikken, og uttrykksformer med folkemusikk som inspirasjonskilde, begynner å angå flere, treffe flere, få flere uttrykksformer og er blitt en del av de allmenne spillelistene hos ”folk flest”. Dette er ikke et norsk fenomen, men noe som kjennetegner den globale utviklingen generelt.
De profesjonelle musikerne møter et annet arbeidsmarked og musikkmiljø rundt seg i dag enn i tidligere tider. For utøverne og Folkelarm handler dette om tradisjonell musikk som bransje, og hvilke premisser folkemusikken skal profesjonaliseres på. Folkemusikkmiljøet har hatt utspring i lokalsamfunn, hvor dugnadstanken har rådet, og man har vært avhengig av aktive ildsjeler. I dag har flere og flere folkemusikere en formell utdanning, som gir status blant andre musikksjangere og i andre yrkesgrupper. Folkemusikerne møter et nytt musikkinteressert publikum på festivaler og konserthus som lytter på andre måter enn i ”det interne folkemusikkmiljøet”. I dag ligger dessuten et sterkere økonomisk fundament i bunnen for aktiviteten. De siste tiårene har folkemusikerne i mye større grad enn tidligere beveget seg ut på nye arenaer der de opptrer, ikke bare i konkurranse med hverandre, men også med musikere fra andre sjangere og utøvere i andre kunstformer. Folkemusikken, og uttrykksformer med folkemusikk som inspirasjonskilde, begynner å angå flere, treffe flere, få flere uttrykksformer og er blitt en del av de allmenne spillelistene hos ”folk flest”. Dette er ikke et norsk fenomen, men noe som kjennetegner den globale utviklingen generelt.