Jeg er 26 år og svært opptatt av sjangeren vi alle definerer så ulikt; folkemusikk. Jeg abonnerer på bladet Folkemusikk, jeg har www.folkemusikk.no som startside på mac-en min, jeg har et bilde av Andris A. Dale over sengen. Jeg sitter gjerne svett og forkommen med kaffesmak i kjeften på en vond stol og hører på dårlige vitser fra folk i pussige klær hvis jeg blir belønnet med godt felespill. Ja, jeg vil si jeg er godt over middels interessert. I musikken.
 

”Det er på tide å komme med en innrømmelse.”


Det er imidlertid forventet at man skal engasjere seg i mye annet. Det siste året har vært organisasjonen(e)s år, preget av diskusjoner, møter og avstemninger. Tidligere Spelemannsbladet er selv opptatt av å hisse til debatt rundt ulike temaer, stadig lenger vekk fra utgangspunktet og det eneste leserne av denne blekka tross alt deler: kjærligheten til musikken og dansen.

Når støvet nå begynner å legge seg, føler jeg at det er på tide å komme med en innrømmelse. I hele fjor ble jeg gående rundt og snakke folkemusikkpolitikk. Munnen min beveget seg, det kom til og med lyder, ord satt i passende rekkefølge veltet ut av den, og jeg gestikulerte med armene. Men egentlig var jeg ikke der. Egentlig var jeg på et trangt dansegulv der springartakten suger tak i deg og får hjertet ditt til å vokse i brystet. Egentlig sto jeg gjennomsvett på en scene og brølte inn i en mikrofon med to like svette spelemenn ved min side.

Jeg vet ikke om det er symptomatisk for min generasjon, eller om det er bare meg, men det er så mange ting jeg ikke evner å bli engasjert av. Saker jeg vet er viktige for andre såkalt profesjonelle utøvere av folkemusikk, ja, som i utgangspunktet berører meg og mitt virke. Men i det øyeblikket diskusjonen fjerner seg fra musikken og kryper mot kontorpultene, er jeg long gone. Sånn er det bare. Innerst inne driter jeg i om det er en eller to organisasjoner. Jeg driter i hvem som er makta i folkemusikken, og om Ingvill Marit Buen Garnås blir fornærmet når hun ikke vinner landskappleiken.
 

Tuva Lisvdatter Syvertsen