Talar til årsmøtet

Historien vil dømme oss, men jeg tror vi er inne i en viktig tid som vil sette spor etter seg når historien om folkemusikken og folkedansen skal skrives. Beslutninger vi tar i dag vil ha effekter langt inn i framtida. Dere som er til stede her i dag kan fortelle kommende slekter at dere var med på vedtakene vi gjør i dag. Jeg vil i talen forsøke å se noen sammenhenger mellom den nære og fjerne fortida og samtidig se framover.

Jeg vil starte med å se den lange og den korte historien i ett. Det er den lokale aktiviteten som er arbeidshesten i organisasjonen. Ildsjelene og tradisjonsbærerne holder aktiviteten oppe. Flere av disse har gått bort i løpet av det siste året. Jeg vil spesielt nevne at tidligere leder i både LfS og NFD, Ola Hjelle, gikk bort i år. Vi minnes de som har gått bort gjennom å reise oss i takknemlighet.

For folkemusikken og folkedansen vil jeg trekke fram 3 hendelser fra året som har gått. Jeg hadde aldri spådd det på forhånd, men jeg må nevne Melodi Grand Prix. Aleksander Rybak og Frikar har på en glimrende måte profilert folkedansen vår. De representerer et stort løft for folkedansen. Dansen står fram som selvstendig kunstform og de viser at det går an å leve av dansen. Til og med Stortingskomiteen spurte om effektene av Grand Prix-seieren på rekrutteringen under høringa om statsbudsjettet.

Den andre hendelsen jeg vil trekke fram er NM i folkemusikk på Geilo og Ål. Et flott stevne med nydelig vær. Dette stevnet, sammen med seminaret vi skal ha i ettermiddag, danner grunnlaget for diskusjonen vi skal ha om framtida for de store festivalene våre.

Den siste viktige hendelsen fra året som har gått var omorganiseringsprosessen. Før jeg kommer inn på den vil jeg si litt om styrets arbeid det siste året.

Vi har lagt vekt på åpenhet overfor medlemmene: protokollene fra styremøtene er lagt ut på nett, folkemusikk.no er relansert og vi har besluttet å relansere Spelemannsbladet neste år. For lokallaga har vi jobbet med flere mindre saker. Laga må registrere seg i frivillighetsregisteret slik at de kan motta penger fra grasrotandelen. Vær på hugget før idretten stikker av med pengene. Vi har et stort ansvar gjennom arbeidet med og ansvaret for barn og unge. Norsk Musikkråd jobber med retningslinjer for hvordan vi skal forholde oss til politiattester.

Styret har jobbet med et styringsdokument for Folkelarm, samt regelverk for showcase og Folkelarmpris. Vi setter også pris på at det er debatt og meninger om arrangementet i etterkant. Vi har utfordringer ved arrangementet økonomisk siden det er et stort arrangement som gjennomføres med små ressurser. Husk at dette først og fremst er et bransjetreff, ingen festival

Vi har jobbet med tevlingsregelverk både knyttet til NM i folkemusikk og som en oppfølging av de erfaringene vi gjorde i sommer. Styret jobber nå med å slå sammen regelverk for Landskappleik og Landsfestival. Regelverket får tre deler: en felles del, en del med det som er spesielt for Landskappleik og en del med det spesielle for Landsfestival. Vi beholder A, B, C og D-inndeling i de klassene som har hatt det. Vi utvider mulighetene for finaler slik at det i prinsippet kan arrangeres finale i alle klasser.

Organisasjonsprosessen er det som har tatt mest av styrets tid. Ordren fra forrige årsmøte var klart: vi skulle stifte én organisasjon. Vi har hatt komiteer i arbeid, høringer og fått tilbakemeldinger. Vi har fått relativt få tilbakemeldinger fra lokallagene. Styret opplever likevel stor støtte for det vi har gjort i høringene og når vi snakker med folk enkeltvis

Vi har denne prosessen fordi verden har endret seg. Både rammene rundt musikken og behovet for organisering endrer seg stadig vekk.

Et sveip gjennom historien rundt rammene til musikken viser at vi har gått fra et bondesamfunn, via industrialisering til tjenesteproduksjon. Folkemusikere og folkedansere tar utdanning på ulike nivå: videregående, høgskoler, universitet. Vi har fått faste institusjoner som fylkesmusikere og nå snart Riksscenen. Vi samarbeider med utlandet og sender våre folk ut på turne.

Til alle tider har det vært det er verden rundt oss som har påvirket behovet for organisering. De første spor av at vi organiserte oss innenfor dette miljøet var trolig kappleikene i spel på 1880-tallet. Arbeidet ble delvis organisert som en del av Noregs Ungdomslag fra 1896, og delvis i selvstendige lag. Fra 1923 ville vi stå på egne ben som en del av NU og organisert i Landslaget for Spelemenn.

På denne tida ble det stiftet mange lokallag. Formålene ved lagene har endret seg over tid. Når Numedal Spelemannslag ble stiftet i 1933 var en del av målsettinga med arbeidet ”å driva trekkspelet ut att or dalen og dit det kom frå”. Jeg er glad det går an å stå på denne talerstolen i 2009 og være trekkspiller!

I 1946 kom den formelle løsrivelsen fra NU selv om samarbeidet i realiteten smuldret bort på 1930-tallet. Fra 1974 var det lokallagene som dannet grunnlaget i organisasjonen og ikke enkeltmedlemskap. På 1980-tallet trengte vi to nasjonale organisasjoner av ulike strukturelle, ideologiske og personlige årsaker. På den samme tida begynte det å vokse fram særlag som ville dyrke sine helt spesielle interesser. På 2000-tallet har organisasjonene samarbeidet stadig mer, noe Riksscenen er et meget godt eksempel på.

Styret legger fram et ønske om at vi skal sammenslutte oss med NFD. Det viser at vi ikke legger ned noe eksisterende, men at vi viderefører formål og aktivitet. Vi har historien med oss gjennom vedtektene.

Gjennom en sammenslutning med NFD vil vi oppnå:

• Bedre ressurs- og kompetanseutnytting
• Mindre dobbeltarbeid og parallelle strukturer.
• Se og forholde seg til feltet som helhet.
• En intern demokratisk arena for åpen debatt og konfliktløsning. Felles sak utad.
• Enklere for hver aktør å forholde seg til én organisasjon. Spesielt i informasjonsarbeidet og overfor politikere og bevilgende myndigheter

I denne prosessen må vi være villige til å endre oss. LfS har endra seg de siste 20 åra. NFD har vært der og gjort mye godt arbeid. Verden og rammene omkring oss har endret seg

Det er nå jobben starter. Det er en stor utfordring å få en ny organisasjon på plass. Men vi skal vise at dette var riktig. Vi må lage politikk og sette den ut i livet. Årsmøtet i den nye organisasjon skal bli det viktigste demokratiske forum for folkemusikken og folkedansen i åra som kommer. Det er årsmøtets rolle å fylle organisasjonen med innhold og oppgaver

Husk det er arbeidet for feltet som er det viktigste. Vi drives framover av å ta vare på tradisjoner og spesielle kvaliteter ved musikken og dansen.

En hver tid har sine organisasjoner. Som en siste hilsen fra den siste lederen i LfS ber jeg dere om å huske at organisasjonen er et verktøy og ikke et mål i seg selv.

/ Nils Øyvind Bergset

Gode årsmøtelyd Drammen, 21.11.09

Styret i NFD har lenge sett fram til denne dagen. Dersom årsmøtet vel å stemme for ei samanslutning av LfS og NFD, vil denne dagen bli hugsa som starten på ei ny tid for folkemusikken og folkedansen. Ei tid der det ikkje berre er snakk om samarbeid mellom utøvarorganisasjonane, men full samkøyring. Ei tid der me alle kan løfta saman for å nå felles mål. Ei tid der me saman kan ta ansvar for alle innanfor feltet, der ingen kjenner seg sett på sidelinja. For at dette skal bli ein realitet må me møtast og diskutere og mange må bidra med sin kunnskap inn i organisasjonen. Men det er berre slik, med hjelp frå alle gode krefter, at me kan komma vidare.

Sidan me treftest sist i mars, der årsmøtet gav styret i NFD mandat til å arbeida vidare mot ei endra organisering på feltet, har det skjedd mykje. Nokre syns det går for fort, andre syns ikkje det kan gå fort nok. Styra i LfS og NFD og organisasjonskomiteen som dei sette ned har jobba hardt for å førebu dette årsmøtet. Organisasjonskomiteen har vore sett saman av Nils Øyvind, Solbjørg, Arnfinn og meg sjølv. Me har jobba fram forslag til vedtekter, prinsipprogram, arbeidsprogram og budsjett og lagt fram for styra våre. Me har gjennomført ei høyring, hatt møter med særlag, politikarar og andre, undersøkt juridiske spørsmål og lagt fram forslag til andre naudsynte dokument for ei samanslutning av NFD og LfS. Mellom anna.

På årsmøtet i mars var me enno ikkje sikre på korleis ei endra organisering skulle sjå ut. Me fekk mange tilbakemeldingar som uttrykte at dei tykte det var meiningslaust å skulle leggja ned NFD som så tydeleg fungerte godt og hadde ein viktig funksjon. Er ikkje NFD viktig lenger, spurde dei. Og svaret frå styret er; Jo sjølvsagt er framleis arbeidet som vert gjort i NFD viktig. Det er uhyre viktig. Arbeidet for dei profesjonelle utøvarane, fokus på den solistiske tradisjonen og ikkje minst det kulturpolitiske arbeidet er minst like viktig som før. Og arbeidet har gitt frukter. Me har fått Riksscenen opp og stå, me arrangerer Intro-folk, me har fått betydeleg større løyvingar frå myndigheiter, stønadsordningane for folkemusikarar og folkedansarar har blitt styrka. Me har styrka utanlandssatsinga og eksport av norsk folkemusikk og folkedans betrakteleg og me har fått ein velfungerande felles nettportal opp og stå. Alt dette er resultat som fyller formålet til NFD, som medlemmene våre på ein eller fleire måtar nyt godt av, og alt dette er eit resultat av arbeidet i NFD. Men ikkje i NFD åleine. På kvart einaste punkt kan ein vise til samarbeid med LfS og andre. Og på kvart einaste punkt kan me vise til frustrasjon over at samarbeidet må gå i to organisasjonar. Samarbeidet kjennest no som ein hemsko, det hindrar oss i arbeida effektivt. Me blir byråkratiske av å vera to og kastar bort verdifull tid og ressursar på dobbeltarbeid som ikkje lenger er naudsynt. For me er enno ikkje i mål.

I ein ny organisasjon kan me få gjort meir, ingen skal gøymast bort eller gløymast. Me vil ta ansvar for alle. Sjå berre i budsjettet. For første gong sidan eg starta i styret, kjennest det som der eit lite handlingsrom. Det er faktisk mogleg å gjera prioriteringar, starta nye prosjekt! Eg kan med handa på hjarta seie at det handlingsrommet hadde me ikkje hatt om me ikkje hadde samarbeidd så tett som me har gjort den siste tida.

Før me slepper til debatt, vil eg leggja fram forslaget til vedtekter, budsjett, prinsipprogram og arbeidsprogram. Eg vil peika på punkt i desse dokumenta som viser til NFD sitt føremål og arbeidsprogram.  

Som de ser, så er NFD sitt føremål og NFD sine prosjekt vidareførte, det er faktisk lett å kjenne seg att i desse dokumenta. Eg vil takka alle som har meldt tilbake til oss, fleire av dykk sit i salen no, for utan dykkar tilbakemeldingar ville alt dette sett annleis ut.

Eg ber møtelyden tenkja seg nøye om. På kva måte kan me best arbeida for føremålet til NFD? Det er føremålet som er det viktige her. Absolutt alt anna er underordna. Styret i NFD meiner at den beste måten å arbeida for NFD sitt føremål no, er å gå i samanslutning med LfS. Føremålet til NFD er vidareført i vedtekter og prinsipprogram for samanslutninga. I forslaget til arbeidsprogram les me at prosjekta til NFD er vidareførte. Ingenting skal leggjast ned, føremålet skal vidareførast og prosjekta styrkast.

Eg ber alle hugse på at dei som er her i rommet no ønskjer å arbeida til beste for folkemusikken og folkedansen. Det er jo difor me har møtt her. Om ein løfter blikket to millimeter vil ein kunne sjå at me vil det same. Eg ber årsmøtet gi styret i NFD mandat til å stifta ein ny organisasjon som ei samanslutning av dei likeverdige partane NFD og LfS.

/ Åshild Vetrhus