Fem tidligere ledere i LfS har i et felles leserinnlegg kommet med tre konkrete forslag til endringer av vedtektene for den nye Folkemusikk og folkedansorganisasjonen i Noreg. Vi takker dem for støtten til sammenslutningsprosessen og for nyttige innspill til vedtektene for den nye organisasjonen.

Vil vi først si noen ord om prosessen så langt og stiftelsesprosessen under årsmøtehelga. Deretter vil vi utdype våre argumenter når det gjelder de tre forslagene som har kommet.

Bred og god høring i organisasjonen

Prosessen som leder fram til en ny sammensluttet organisasjon har etter vår mening vært bred og god. Den startet med at styrene i LfS og NFD lanserte ideen om en ny organisasjon under Landskappleiken i 2008. En egen gruppe utredet saken (ei arbeidsgruppe ledet av Jon Aarekol), og den ble deretter diskutert på årsmøtet i LfS i Førde i november 2008. Deretter ble hele utredningen fra Aarekol-komiteen sendt på høring til alle medlemmer og medlemslag. Etter denne høringsrunden ble det utarbeidet et første forslag til vedtekter som ble sendt på høring til alle medlemslag og lagt ut åpent i løpet av sommeren 2009. Denne andre runden med høringer dannet basisen for det endelige forslaget til vedtekter som nå foreligger.

Vi mener dette har vært en brei høringsprosess hvor alle medlemslag, som er de som har utsendinger til vårt årsmøte, har hatt flere muligheter til å uttale seg. I de ulike høringsrundene har imidlertid kun mellom 13 og 20 av totalt 150 medlemslag uttalt seg. At få har brukt muligheten til å uttale seg kan ikke brukes som et argument for at prosessen ikke har vært brei nok. Vi kan ikke tvinge noen til å svare dersom de ikke har spesielle synspunkt på forslagene. Vårt inntrykk er at prosessen har vært lite kontroversiell innenfor LfS, det viser også det enstemmige årsmøtevedtak i fjor.
 

Årsmøtet inviteres til å ta stilling til et samlet forslag

Av årsmøtepapirene går det fram at styrene legger forslaget til vedtekter fram som en samlet pakke som vi ber om tilslutning til. Styrene i NFD og LfS har vært gjennom en lang prosess det siste året med mange fellesmøter og arbeid i en egen organisasjonskomité. Vi har lyttet til høringene og lanserer et forslag til vedtekter som er balansert mellom mange interesser.

Vi sier samtidig at vi ikke er i mål med å utforme den nye organisasjonen. I første omgang er det viktig å stifte den nye og sammensluttede organisasjonen for å ha en felles og god ramme å jobbe innenfor. Så skal vi videreutvikle denne organisasjonen slik at den blir et slagkraftig redskap.

Som det framkommer av årsmøtepapirene, så blir en del oppgaver når det gjelder de endelige vedtektene oversendt til det nye styret (under dagsordenpunktet om protokoller). Meningen er da at styret utreder sakene nærmere og at resultatene og konkrete forslag til endringer legges fram på årsmøtet i den nye organisasjonen om ett år. Alle utsendinger til årsmøtet har mulighet til å fremme forslag til vedtektsendringer som styret tar med til neste årsmøte.
 

Formålsparagrafen

De tidligere lederne i LfS er uenige i at den nye organisasjonen skal jobbe for folkemusikk og folkedans i Norge, og de vil heller presisere det til at en kun skal jobbe for folkemusikk og folkedans med opphav i Norge.

Det er viktig å ha med seg at en i de nye vedtektene har lagt vekt på å skille ut et generelt formål som skal gjelde all aktivitet som foregår i den nye organisasjonen, samtidig som prinsipp- og arbeidsprogrammet definerer de konkrete oppgavene som sentralleddet skal ha. I prinsipp- og arbeidsprogrammet går det klart fram at det er musikk med opphav i Norge som er hovedoppgaven til den nye organisasjonen.

Vi har lagt vekt på at den nye organisasjonen skal representere noe nytt og en satsing som skal gjøre oss sterkere og gi oss stor uttelling. Vi ønsker dermed ikke å utelukke noen som føler seg hjemme under vår paraply. Gjennom å si at vi i prinsippet inkluderer alle som er interessert i folkemusikk og folkedans i Norge, gir vi et positivt signal til omverdenen om at vi ønsker å vokse. Folkemusikkmiljøet blir av mange oppfattet som lukket, uoversiktlig og sært. Vi ønsker å framstå mer åpne, rause og inkluderende.

Vi har også strukket ut en hånd til særlagene som finnes og som vi håper vil finne det interessant å melde seg inn på sikt. I for eksempel Norsk Munnharpeforum og Norsk kvedarforum har de aktiviteter og medlemmer som går utover det som kan sies å ha opphav i Norge. Skal vi utelukke disse fra fellesskapet bare fordi de jobber bredt? Vi tror det vil være dumt å sette opp grenser mot andre innenfor vår sjanger. Vi har så stor tro på den musikken og dansen som vi jobber for at vi ikke er redd for å slippe til andre i vårt fellesskap.

Allerede i dag har LfS i enkelte av sine aktiviteter gått ut over det å jobbe for dans og musikk med opphav i Norge. Det gjelder for eksempel Folkelarm som bransjetreff, Folkelarmprisen og enkelte konserter som arrangeres av Folkemusikkscena. Vi gjør dette for å styrke arbeidet med musikken og dansen som har opphav i Norge og for å vise at vi er en del av et større fellesskap når vi kommuniserer med omverdenen.

Vi er enige i at dette er en reell utvidelse av formålet, men vi mener den er til gunst for feltet og vil gjøre oss sterkere på sikt. Vårt viktigste argument for en slik bred definisjon er at vi står sterkere om vi jobber sammen med dem som har samme interesser som oss. Formålet favner bredt, men prinsipp- og arbeidsprogram fokusere på hovedoppgavene i organisasjonen.


Hederspris

Høringsprosessen gav ingen entydige signal på hva slags hedersmarkering medlemmene vil ha, mange ville ha både hedersmedlemskap, hederspris og ildsjelpris. Vi har foreslått en hederspris som en engangsutmerkelse og mener at det ikke gir vinnerne noen mindre status eller oppmerksomhet for den innsatsen de har lagt ned.

I høringsprosessen kom det blant andre innspill på at hedersprisen må henge høgt. Dette er et viktig argument for at vi har sagt at prisen først og fremst skal gå til innsats på landsplan. For lokal innsats vil det først og fremst være lokallagene og områdelagene som gir sin heder.


Styresammensetning

Når en skal sammenslutte to organisasjoner, er det viktig å finne en god balanse mellom interessene som de representerer. NFD har lagt vekt på at yrkesutøverne må bli synlige i den nye organisasjonen. Undersøkelser viser at opp mot 200 personer i Norge i dag kan sies å være yrkesutøvere innen folkemusikk og folkedans. I tillegg er det mange som har delinntekt av folkemusikk og folkedans som kan komme under vår relativt brede definisjon av yrkesutøvere.

I den nye organisasjonen vil minst 200 av 5 000 medlemmer kunne definere seg som yrkesutøvere. Disse vil bli vektet opp slik at de utgjør 10 av om lag 200 potensielle utsendinger til årsmøtet og 2 av 7 medlemmer i styret. Vi mener at dette ikke er urimelig, men at det gir en rimelig representasjon for en gruppe som ellers ikke har noen annen direkte vei til styrende organer. Vi ønsker på denne måten å løfte fram en gruppe som i alle andre sammenhenger vil utgjøre et mindretall.

Vi kan jo også nevne at allerede i dagens styre i LfS så kan tre styremedlemmer sier å kunne gå inn under en bred definisjon av en yrkesutøver av folkemusikk og folkedans. I en slik forstand vil ikke vedtektsforslaget nødvendigvis representere noen reell forskjell til dagens praksis.

For vår del er det viktigste å si at det ikke er noen motsetning mellom yrkesutøvere og andre utøvere fordi de er gjensidig avhengige av hverandre. Grasrotmiljø og yrkesmiljøet er to sider av same sak og det er til fordel for både bredde og topp at det samarbeides og tenkes i sammenheng. Da må vi også være sikret at yrkesutøverne har en klar stemme i de styrende organ.
 

Avslutning

Gjennom dette innlegget håper vi at vi har fått forklart bedre hva som har vært våre argumenter. Vi vil imidlertid ta med oss alle gode innspill fram mot årsmøtehelga, og om nødvendig så vil vi fremme endringsforslag for årsmøtene.
 

Nils Øyvind Bergset
Leder i LfS

Solbjørg Tveiten
Nestleder i LfS