Juli 2010. Frankrikes president Nicolas Sarkozy fatter en beslutning som fordømmes av mange. Landets rundt 300 sigøynerleirer skal jevnes med jorden, og 700 sigøynere deporteres. Sarkozy betegner det som et viktig ledd i kampen mot kriminalitet. - Katastrofe! Navnet til den franske statslederen vekker en plutselig indre harme hos Raya Bielenberg. Som en fyrstikk gjør i nærheten av større mengder bensin. - Du, unnskyld meg. Veit du hva? Jeg har vært syk, og ikke bare jeg. Det er helt katastrofe. Han må gå, den drittsekken, med sin tre meter høye kone. Katastrofe, off.
”Progeja” var hennes debutplate. Det betyr kraftfull. Og, ja, Raya er nettopp det. Full av livskraft. - Alle vet at jeg er en veldig sterk person, sier hun med et smil. Hun kan ses på som Norges sigøynerdronning. Raya ble født i Russland i 1931, men kom til Norge på 50-tallet. Jeg treffer henne i leiligheten hennes på Grefsen i Oslo. I disse dager holder hun på å spille inn en samleplate med nyinnspillinger av mange av hennes tidligere sanger. - Jeg samler alt fra gamle plater og legger til to-tre nye sanger, smiler Raya. Hun er en teatralsk person som har vært med i mang en teateroppsetning i Norge. Sist var hun å se sammen med datteren Natasha i den norske familiefilmen ”Yohan – barnevandreren”. Raya har også turnert Europa rundt i en årrekke. Hun leder sitt eget ensemble, ”Raya & the Gipsy Legacy”, bestående av hennes barn og barnebarn. Og hvert år arrangerer hun og familien hennes den internasjonale Sigøynerfestivalen i Oslo. Sigøynermagi Når jeg spør hva det er som kjennetegner sigøynermusikken, virker det som om det er ti tusen ting hun vil si samtidig. Men at hun ikke vet hvordan hun skal fortelle det. På norsk. Kanskje er det noe bare sigøynernes eget språk, romanes, kan forklare. - Musikken beveger seg inni en. Det kokes, eksploderes. Man vil både le og gråte samtidig. Hun minner om at de russiske folkesangene er det sigøynerne som har gjort populære. Det samme gjelder mange. - Har du noen gang hørt sigøynermusikk, spør Raya. Hun er full av plutselige innfall og fortellinger, men bak ligger en sjel med stor kunnskap, forståelse og kreativitet. Med ett er hun borte. Og like fort er hun tilbake – med en sjustrengers gitar. Tonene er taktfaste, men utradisjonelle. Raya nynner melodien før hun fortsetter det hele med gitarstrengene. Hun drar meg med seg i sangfortellingen og forvandler plutselig kjøkkenet sitt om til en scene rundt leirbålet. Sigøynermagi.
Det er en egen kraft i det som utspiller seg framfor meg. En kraft som fascinerer. Og jeg kan forstå hvorfor de store russiske komponistene og forfatterne satte seg med sigøynerne for å få inspirasjon. Eller hvorfor adelen i Europa gikk til sigøynerne for å gråte. Eller hvorfor de ungarske kongelige ville ha sigøynermusikk ved hoffet. Eller hvorfor jødene anså sigøynerne som de beste musikerne til å spille ved sine høytider.
Et mangfoldig folk Den mer riktige betegnelsen på sigøynerne er roma, som betyr ”vandrende”. De er et omstreifende folk som ofte flytter på seg. Men opprinnelig kommer de fra det nordlige India, der de vandret ut mot Europa for over tusen år siden. - Du har Django Reinhardt-tradisjonen med stringsving i Frankrike, flamencoen i Spania, fadoen i Portugal, kafémusikken i Ungarn, oppover mot Russland bærer det farge av russiske melodier som øker i intensitet. Og i Romania er det kanskje enda mer dansemusikk. Der bygger det på rumenske folkemelodier. Rundt Hellas og Bulgaria er det helt andre rytmer. Og mot Tyrkia låter det enda rarere. Jo lenger øst du kommer, jo særere blir uttrykket, forteller Georg Reiss entusiastisk. Han er klarinettist i det helnorske Gjertruds sigøynerorkester. Et band som har holdt det gående i over 20 år. Bandmedlemmene har allsidig bakgrunn, men spesielt innen klassisk musikk og norsk folkemusikk. Orkesteret har spesialisert seg på den ungarske tradisjonen. - Det er en sjanger som befinner seg i et skjæringspunkt mellom klassisk romantisk musikktradisjon og den ungarske folkemusikken. Det er veldig virtuost og følsomt. Musikken har alltid berørt meg siden jeg hørte lette formiddagstoner på radioen. På 60-tallet var sigøynermusikken lissom populærmusikk, forteller Georg. - Det er en kjapphet og virtuositet i musikken. Jeg har fått veldig mye bedre teknikk etter at jeg begynte å spille sigøynermusikk, smiler Georg.
Han traff nåværende orkesterleder Gjertrud Økland og cellist Helene Waage på en fest der de spilte. - Jeg synes det var så fantastisk, og så spurte jeg om å få være med, ler han. Deretter kom det flere kjente til, og Gjertruds sigøynerorkester ble dannet. De fikk også med seg en ungarsk sigøyner på cimbalon.
Til Ungarn Orkesterleder Gjertrud Økland og cellist Helene Waage var nylig på studietur til Ungarn for å lære mer om den ungarske sigøynertradisjonen. Ifølge Helene er ikke sigøynermusikk noe entydig begrep, men en samlebetegnelse som er veldig mangfoldig. - Det som har vært typisk for sigøynermusikk, har vært at den har vært veldig preget av folkemusikken i det området hvor sigøynerne har slått seg ned. Og så har de satt sitt eget preg på det, forteller hun. Helene påpeker at det ikke eksisterer så voldsomt mye aktiv sigøynermusikk i Norge, men at det er taterne eller romanifolket som har hatt den rollen her til lands. - Taterne har på mange måter mye felles med sigøynerne. Langt tilbake sies det at de har vært del av samme etniske gruppe. Språkene har også sterke fellestrekk: romanes og romani. Taterne har vært tradisjonsbærere av norsk folkemusikk. Det er mange fremstående hardingfelespelemenn som har vært tatere og vært viktige for den norske tradisjonen, forteller hun. Men det er flere band som spiller sigøynermusikk i Norge. - Vi har spesialisert oss på det ungarske, men det finnes veldig mange former for sigøynermusikk, påpeker Gjertrud. Bandet Hot Club dè Norvege med Jon Larsen i spissen har tatt opp arven etter den franske stringsvingen med Django Reinhardt og driver Djangofestivalen. - Og så har du artister som Roar Engelberg, Per Karang, Solfrid Molland, bandet Bengalo og Trio Troika, forteller hun.
Få ensembler igjen Første gang Gjertrud var i Ungarn, var på 80-tallet. Tidvis var det lange studieopphold i Budapest for å studere musikken. Hun fascineres av sigøynertradisjonens muntlige overleveringer som er felles med all annen folkemusikk. - Det er temperamentsfull, men også melankolsk musikk. Den kan ha veldig brå skift. Det kan gå fra det sørgelige til det glade. Det har hele følelsesspekteret, og det er det som gjør det så herlig, proklamerer Gjertrud. Men sigøynermusikken i Ungarn har hatt sin storhetstid. - Da jeg var der nede de første gangene, var det 150 sigøynerensembler. Nesten alle kafeene og restaurantene hadde levende musikk. Men i dag er det kanskje bare rundt 10 igjen.
Under kommunismen hadde alle musikerne jobb. Den gang fantes det nesten ikke en restaurant eller kafé i Budapest som ikke hadde levende musikk. Men etter Sovjetunionens fall og kapitalismens komme har det gått hardt utover sigøynerorkestrene. - Det er få steder igjen der du kan høre sigøynermusikk live, forteller Helene. - Jeg er spent på de få plassene som er igjen – hvor lenge det varer. Vi håper og tror at de skal klare seg og at de ser verdien av å beholde noen steder med levende musikk, sier hun. Georg er enig. - Musikken vil nok aldri dø ut. Så lenge det finnes sigøynere igjen vil sigøynermusikken overleve.