Når bygda skal lære seg å danse

Rekruttering: Begynnelsen av 2000-tallet: Folkedansen er i ferd med å dø ut. Noe må gjøres.

Etter et par runder med Norsk kulturråd lanserer Norsk senter for folkemusikk og folkedans i Trondheim sammen med Noregs Ungdomslag og tidligere Landslaget for Spelemenn prosjektet Bygda dansar.

For å motta statlig støtte blir det stilt krav om profesjonalitet og synliggjøring gjennom sceneoppvisninger. I tillegg skal konseptet være plassert regionalt og lokalt. – Vi ønska å kombinere Norsk kulturråds krav og våre og folkedansfeltets ønske om nyskaping, i tillegg til å rekruttere og ta vare på dansen. Prosjektet Bygda dansar ble til ut fra denne ideen, forteller prosjektleder Egil Bakka for Bygda dansar ved Norsk senter for folkemusikk og folkedans. Han har vært med siden starten.

Hvert prosjekt går over tre år, og målet er å ha 100 ungdommer innom. Danseundervisninga foregår på fritida gjennom tre, fire helgesamlinger i året, i tillegg til lokale øvinger. De ulike prosjekta blir avslutta med en forestilling i grenselandet mellom moderne dans, fortelling, teater og selvsagt lokale folkedanser. Bygda dansar er et tilbud til ungdom som vil lære seg å danse og muligens kan tenke seg en karriere som profesjonell danser – og som katalysator og ledestjerne for folkedansen i sine hjemdistrikt. Det er ingen forpliktelser, og interesserte kan velge å være med akkurat så lenge og så mye de ønsker.

I 2001 ble det første prosjektet satt i gang i Sogn og Fjordane under navnet Fjordapuls. Deretter fulgte Møre og Romsdal med Snu Nordvest. I 2007 starta Lea de i Oppland, og høsten 2009 begynte Buskerud med Danseru'.

Pilotprosjektet:
Fjordapuls var pilotprosjektet og satte på mange måter standarden for hvordan Bygda dansar skulle gjennomføres. Det var i starten usikkert om prosjektet i det hele tatt ville komme i gang. I første runde med Norsk kulturråd gikk søknaden ikke gjennom. Det måtte en ny søknadsrunde til før Bygda dansar kunne starte.

Men det var ikke bare enkelt å få ungdommer til å begynne med folkedans, sier den lokale prosjektlederen for Fjordapuls, Arne M. Sølvberg. Ved de videregående skolene i fylket ble det satt opp en presentasjonsforestilling som skulle få elevene til å melde seg på, noe få gjorde. Nye ideer ble satt i verk, blant annet gratis dansetimer for alle førsteklassingene ved de videregående skolene og med Siri Mæland som dansepedagog. Først da ble det fart på sakene. – I tillegg gikk vi ekstra på de miljøa der vi visste at det var ungdom som hadde drevet med folkedans fra før. Dermed fikk vi en flott flokk, og det ble oppretta lokale danseøvinger på flere steder rundt i fylket, sier Sølvberg.

Det viste seg at når ferske dansere fikk danse med de mer erfarne, var læringsprosessen aller best. Dette ble dyrka gjennom helgesamlinger i hele fylket. De eldre ungdommene som var dyktige dansere, ble knytta til prosjektet som medhjelpere og forbilder, og prosjektet ble avslutta med forestillinga ”Meistermøy” med regi av den anerkjente teaterregissøren Leif Stinnerbom fra Sverige.

Stinnerbom syntes det var morsomt å være med på et slikt prosjekt. I tillegg til å sette opp ”Meistermøy” var han også regimester bak danseforestillinga i Snu Nordvest. – Som svensk blir man imponert over at man satser slik på folkedans. Norge er langt foran Sverige, sier han.

Arne M. Sølvberg forteller at det ikke var alle deltakerne som var like fornøyde med å få tildelt replikker og kostymer. Ungdommene mente at de hadde meldt seg på et danseprosjekt – ikke en teaterforestilling.

Den største utfordringa var likevel å motivere ungdommer til å være med, spesielt gutter. – De som ikke hadde vært borti folkedans før prosjektet starta, hadde lettest for å falle ut. Derfor viste Fjordapuls hvor uhyre viktig det er med all grunnopplæring som blir drevet av ildsjeler rundt i ulike lokallag, sier Sølvberg.

Falt av:
Flere av ungdommene som var innom prosjektet, falt av ulike grunner av underveis. Samtidig ble nye potensielle dansere med etter hvert, særlig de med danseerfaring. Til slutt sto Fjordapuls igjen med en stamme på rundt 30 ungdommer. Sølvberg tipper at rundt 60 personer var innom prosjektet i løpet av treårsperioden. – Hvordan er interessen for folkedansen i disse regionene i dag etter at Bygda dansar er over? Kan man si noe om effekten av prosjektet? spør vi (fjern). – Dette finnes det ikke noe objektivt svar på. Vi har noen aktive og gode miljøer i fylket, men få eller ingen av Fjordapuls-ungdommene er aktive der. Mange av de unge som var med i prosjektet, reiste bort på studier og arbeid andre steder. Jeg veit ikke hvor aktive de er med dansen nå. Noen har tatt veien til folkemusikkstudier i Rauland og andre til folkedansstudiet i Trondheim. Sogn og Fjordane teater brukte flere av Fjordapuls- ungdommene i stykket ”Svik” i etterkant av prosjektet, sier han. – Målet med Bygda dansar er å gjøre ungdommene til gode dansere. Men det spørs om man også i sluttfasen av hvert prosjekt bør ha et opplegg for å gjøre ungdommene til gode ledere, både som organisatorer, miljøskapere og instruktører, sier han.

I tillegg til de fire fylkene som har hatt eller skal sette i gang med prosjektet, står Nord-Trøndelag og muligens Vest-Agder og Rogaland klare til å begynne høsten 2010. Hedmark og Sør-Trøndelag er også interessert i å delta. Det er opp til lokale initiativtakere i fylket å søke.

Selv om prosjektene er gjennomført etter planen, er det ikke planlagt noen oppfølging utover prosjektperioden. – Det har vi foreløpig ingen midler til. Vi håper selvfølgelig at ungdommene som deltar i prosjektet, vil gå videre med utdanning og er aktive i folkedansmiljøet, sier Bakka.

Scenisk hovedfokus?
I Bygda dansar er det den sceniske dansen som har hovedfokus, og mye av utfordringa ligger i å finne en god balanse mellom det sceniske arbeidet og dansene i sin sosiale form. – Det å gjøre sosiale møteplasser tilgjengelig der folkedansen kan dyrkes, har vært viktig i prosjektet. Samtidig er det hele tida et press for å få nok tid til arbeidet med forestillinger, sier prosjektleder Sigurd Heide for Snu Nordvest og Lea de. – For ungdom er det viktig å bli sett og kunne få lov til å utrykke seg, gjerne på en scene. Samtidig er det først og fremst den fysiske og den sosiale gleden ved folkedans som vi i Bygda dansar prøver å formidle, og det er vårt viktigste verktøy.

Prosjektmedarbeider Stian Roland for Lea de mener at det er viktig med mål, og at den sceniske vinklinga kan brukes som en bevisst pedagogisk metode i selve danseopplæringa. – Fruktene ligger ikke i selve forestillinga, men i kroppene til ungdommene. En forestilling kan være et konkret mål å jobbe mot, forklarer Roland. Heller ikke Egil Bakka vektlegger de sceniske forestillingene som middel for å styrke folkedansen. – Da jeg i sin tid utvikla søknaden om Bygda dansar, snakka vi ikke om sceneoppsetninger som middel for å styrke folkedansen. Heller ikke i dag vil jeg formulere det slik. Scenetilpasning var et råd fra kulturpolitisk hold: Skulle folkedansen få mer statlig støtte, måtte man satse på en synliggjøring og profesjonalisering av sjangeren, noe som viste seg å stemme. Jeg har lagt vekt på at scenearbeidet mest mulig skal tilpasses, slik at det tjener og styrker tradisjonsdansen. Det kan være en utfordring å unngå at scenen blir for dominerende i arbeidet, og det kan godt hende at deler av folkedansmiljøet mener at vi ikke balanserer dette godt nok.

I Oppland har godt og vel 100 ungdommer vært innom Lea de i ulik grad. 50 av disse utgjør en kjerne som har deltatt gjennom alle tre åra, mens Roland tipper 25 virkelig viser interesse for å jobbe videre med dans.

Passivt lokalmiljø?
Etter å ha vært med i Lea de har Roland høsta mange erfaringer. Han er sikker på at prosjektet har klart å skape mange gode dansere på et høyt nivå. Men han har også lært seg å legge forventningspresset vekk. – Den største utfordringa i en sånn jobb er å gi slipp på alle krava for hva en ønsker å oppnå. Jeg legger heller ikke skjul på at en kjenner alle forventningene i miljøet på kroppen. Det må en legge fra seg for å kunne gjøre en god jobb. Det har heller ikke alltid vært like enkelt å få lokalmiljøet til å engasjere seg i prosjektet, sier han. – Hva ved Bygda dansar kan eventuelt gjøres annerledes? spør vi. (fjern) – Problemet med danserekrutteringa er at ungdommene forsvinner når de kommer i tenåra, og det er her Bygda dansar kan fungere som en ekstra motivasjon. Det å møte andre ungdommer med samme interesse og å jobbe mot konkrete mål som sceneoppsetninger er viktig. Likevel er det arbeidet med dansene i sin tradisjonelle form det blir arbeidet klart mest med i prosjektet.

Leif Stinnerbom tror ungdommer har et ønske om å jobbe scenisk etter at de har vokst opp med tv-programmer som for eksempel ”Idol”. – Det er en lengsel hos mange unge å få vise fram det de har jobba med. Jeg ser ingen motsetninger mellom den sceniske og den tradisjonelle dansen. Å ha en slags eksamen hever nivået, da jobber man ekstra, forteller Stinnerbom.

Det er foreløpig vanskelig å si hvor mye Bygda dansar har gjort for folkedansen. Men at dansen har en helt annen status nå enn for ti år siden, er det ingen tvil om. Barn og ungdom melder seg på kurs i hallingdans, og FRIKAR drar fulle hus når de har forestillinger. Egil Bakka er optimistisk. – Jeg ønsker at vi får en god stand av dyktige utøvere og pedagoger som kan ha levebrødet sitt av å utøve folkedans og undervise i folkedans i organisasjonsmiljøa og på alle nivå i skole og utdanning, at folkedansen får bedre levevilkår ut fra et kulturvernperspektiv, at levende samværsdans og ikke bare den enkelte dansen blir verdsett som en sentral kulturarv, og at vi får et naturlig og selvsagt samarbeid med folkedansarbeidet blant nye nordmenn.

(Undersak)
Dette er Bygda dansar
- Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk senter for folkemusikk og folkedans i Trondheim, lokallaga i Folkemusikk- og folkedansorganisasjonen i Norge og lokallaga til Noregs Ungdomslag i fylket.
- Målene er blant andre er å sikre folkedansen i den lokale eller den regionale dansetradisjonen, å utvikle folkedansen og å rekruttere toppdansere som vil satse på dansen som levevei.
- Bygda dansar mottar 1 million kroner i statlig støtte hvert år. Disse pengene kommer som en del av de faste tildelingene til Rådet for folkemusikk og folkedans.
- I tillegg mottar hvert prosjekt 100 000 kroner hvert år i prosjektperioden.
- I tillegg til Bakka og to prosjektmedarbeidere er også de fleste ansatte i Norsk senter for folkemusikk og folkedans involvert i prosjektet.
- Det finnes ingen oversikt over hvor mange som har deltatt, men målet er å ha med 100 ungdommer i hvert prosjekt.