For å finne ut hvem som har mest makt innenfor folkemusikkmiljøet, har Spelemannsbladet satt ned et eget maktpanel. Panelet mente selv at arbeidet med utvelgelsen ”har vært ganske turbulent”, eller sagt på en annen måte: ”Lista over de mektigste har vært en forhandlingssak med stor uenighet. Ikke alle i panelet står inne for hvert enkelt navn og vurdering.”
Likevel kom panelet etter litt diskusjon fram til fem navn på lista over personer med kunstnerisk makt, og fem navn på samlelista over dem med politisk makt (arrangør-, administrasjons-, definisjons- og tildelingsmakt). På utøversiden er det tydelig at synlighet i media har spilt en rolle for hvem som har havnet på lista. Både Valkyrien Allstars, Hallgrim Hansegård og Unni Løvlid er navn som er godt kjent også i de store, riksdekkende mediekanalene. På samlelista finnes ledere i organisasjonslivet, men også personer med andre typer egenskaper, som stor kontaktflate i miljøet eller høy grad av deltagelse i debatter.
Unni Løvlid er også med på lista over utøvere med kunstnerisk makt. Hun synes definisjon av hvem som har makt, er unødvendig.
– Jeg forstår ikke funksjonen. Det er så mange andre ting som det er konstruktivt å bruke tida på.
– Likevel, hvorfor tror du at du har kommet med på lista?
– Mulig det er fordi jeg har laget musikk som går litt utover rammene for det en definerer som ”vanlig” folkemusikk. Men jeg opplever ikke at jeg er i noen maktposisjon, og vet ikke om jeg har noe mer makt enn andre.
– Hva vil du si om maktfordelingen i folkemusikkmiljøet i Norge?
– Jeg synes det er vanskelig å definere hva som er folkemusikkfeltet i Norge, det er i alle fall mye større enn det som kommer til uttrykk gjennom disse listene. Derfor synes jeg også det er svært vanskelig å si noe om maktbalansen på feltet. Når det er sagt, og hvis man definerer makt som evne til å påvirke andre, synes jeg det er rart at navn som Agnes Buen Garnås, Annbjørg Lien, Sigmund Eikås og Olav Sæta ikke er med. De er alle enkeltpersoner som inspirerer andre langsiktig og positivt gjennom sitt virke innenfor sine ulike arbeidsfelt.
Gjermund Larsen synes det er hyggelig å bli tatt med på en liste over de mektigste folkemusikkutøverne i 2009. Han tror han er kommet med fordi han er svært aktiv for tida, og fordi han spiller i forskjellige grupper.
– Nå for tida er jeg med i mange forskjellige prosjekter. Jeg samarbeider med musikere på tvers av sjangre, og det er sikkert derfor jeg er med på en slik liste.
Gjermund Larsen mener at makten blant utøverne i Folkemusikk-Norge likevel er relativt jevnt fordelt.
– Det er en ganske jevn fordeling i forhold til det å få støtte til prosjekter. Det er noen som går igjen, men det er gode muligheter til å få støtte, og det er flere og flere som satser profesjonelt, sier han.
Han mener ikke at utdannelse nødvendigvis er suksessformelen.
– Nei, det er mange som ikke har utdannelse, og som kan gjøre suksess likevel. Men i dag er mulighetene til å ta utdannelse større, og det gjør også at det generelle nivået på folkemusikk blir hevet.
Først og fremst må folk engasjere seg, stille til valg, komme med konkrete forslag og så videre, mener Ingvill Marit Buen Garnås. Hun har kommet med på lista over mektige personer innenfor rammen politisk makt. Hun savner et større engasjement blant folk flest i folkemusikkmiljøet, og mener at det bør bli større takhøyde for ulike meninger.
– Generelt vil jeg si at det er vanskelig å nå fram med andre meninger enn den ”bredden” har. Miljøet er sårbart, og det er flere ting det oppleves som ”farlig” å si høyt, mener hun.
Ingvill Marit Buen Garnås er likevel en av dem som har vært mest synlig i folkemusikkdebattene det siste året.
– Det ligger rett og slett til min natur å si meningene mine. Jeg har fått mange klapp på skuldra for at jeg står fram med det jeg mener. Mange, spesielt de som lever av folkemusikken, tør ikke å gå ut med synspunktene sine i frykt for å gjøre seg upopulære i miljøet, tror hun.
Egil Bakka tror jobben hans som leder for Rådet for folkemusikk og folkedans i Trondheim, gjør at han har en viss innflytelse i miljøet. Men makt vil han ikke si at han har.
– Det kommer jo an på hvordan man definerer makt. Jeg vil si at jeg har mer innflytelse enn makt. Formelt sett kan man si at jeg har makt i posisjonen min her på senteret, men den er i stor grad intern. Eksternt kan man si at jeg har innflytelse fordi meningene mine blir hørt.
De nominerte
Maktbarometeret er en kvalitativ vurdering, basert på dømmekraft og skjønn. Formelle posisjoner har alene ikke vært nok til å havne på lista. Spørsmålet panelet har stilt seg for å finne de rette personene, er: ”Hvordan bruker folkemusikkfolket, både de i formelle og uformelle posisjoner, makt for å oppnå, gjennomføre og drive norsk folkemusikk og folkedans framover, og hvilket resultat er det de oppnår som gir dem innflytelse i norsk folkemusikk i dag?” Maktlistene er ikke rangert.
Kunstnerisk makt
Valkyrien Allstars (f. 2006)
Bandet er toneangivende i norsk folkemusikkliv, og kan sies å være flaggskipet blant de norske folkemusikkunstnerne. Er sammen med Frikar de mest kjente artistene utenfor folkemusikkmiljøet, også i 2009. Setter standard for at hardingfele er kult, og er store forbilder for mange. Ingen spiller slåttemusikk så rocka som Valkyrien Allstars. Valkyrien Allstars blir hørt av mange og vil sannsynligvis ha en stor innvirkning på yngre mennesker. Bandet kom med ny plate i år.
Hallgrim Hansegård (f. 1980) og Frikar (f. 2006)
Danser, koreograf og Frikar-sjef Hallgrim Hansegård har stått bak flere danseproduksjoner også i år: TidarÅ, Mjølk og Yr. Hansegård har også etablert Frikarakademiet hjemme i Valdres. Folkedansen og hallingen har aldri vært mer promotert enn nettopp i dag, det har skjedd en voldsom rekruttering etter at Frikar slo gjennom. Danseheltene har fått mye mediedekning også i 2009, ikke minst i forbindelse med den norske og den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen. Hansegård er både en tradisjonsbærer og en nyskapende danser, noe som gjør ham ekstra spennende i et bredere lag av det kunstneriske miljøet utenfor.
Gjermund Larsen (f. 1981)
Vinnar av Spellemannprisen 2008 for Ankomst (Gjermund Larsen trio), og har også ny plate i år, barneplata Går i fjøs. Larsen er en stillfarende mann, men er svært produktiv og mye brukt som komponist, både med andre folkemusikere og musikere i andre sjangrer. Til daglig spiller han i Majorstuen, Frigg, Brødrene Larsen, Ragnhild Furebotten trio og Christian Wallumrød ensemble. Som orkestersolist har han spilt med Kringkastingsorkesteret, Trondheim Symfoniorkester og Trondheimsolistene, Det norske solistkoret, I tillegg samarbeider han med musikere som Sissel Kyrkjebø, Odd Nordstoga, Maj Britt Andersen, Berit Opheim og Gabriel Fliflet.
Øystein Rudi (f. 1969)
Vant seniorklassen for fele på NM på Geilo i år. I tillegg driver han Rudi gard med tusenvis av besøkende hvert år, hvor folkemusikken inngår som en viktig del av konseptet. Rudi spiller i Kvarts, som blant annet har spilt sammen med Kringkastingsorkesteret i år. Dette resulterte i en egen CD. Rudi fikk i 2009 også Norges Vels Sølvmedalje. Rudi er den fremste entreprenøren i Folkemusikk-Norge. Han er artist, næringsdrivende og kulturformidler i en enhet som ingen andre, med et nettverk og en kjennskap til både tradisjoner og folk i hele landet. Rudi er en ledestjerne for gründerne i folkemusikk- og gammeldanslandet.
Unni Løvlid (f. 1976)
Unni er en av de fremste unge folkemusikerne. Hun samarbeider med mange musikere utenfor folkemusikkfeltet, gjerne i landskapet mot moderne samtidsmusikk. Samtidig har hun klart det mange higer etter: å få oppmerksomhet i andre fora enn bare i folkemusikkens egne. Hun er en av de mest profilerte unge musikerne, og er aktuell på flere plater dette året, mellom anna Sewen Winds sammen med Rolf-Erik Nystrøm og Becaye Aw.
Politisk makt
Jan Lothe Eriksen (f. 1954)
Er leder for den nye Riksscenen, og en av folkemusikkens fremste lobbyister med brett kontaktnett i musikerorganisasjonene, Norsk kulturråd og Kulturdepartementet. Riksscenen er i ferd med å bli en stor institusjon i norsk sammenheng, og en av tungvekterne på folkemusikkbudsjettet hvert år. Den skal være en nasjonal flerkulturell scene for dans og musikk i folkemusikksjangeren, og skal også lage egne produksjoner. Foreløpig er det noe uklart hvordan utformingen av denne blir, men den ligger an til å bli Norges største ”utøvende” folkemusikkinstitusjon.
Egil Bakka (f. 1943)
Uten tvil vår fremste ekspert på folkedans i Norge. Han er daglig leder av Rådet for folkemusikk og folkedans, og professor i musikkvitenskap ved NTNU i Trondheim. Bakka har brei internasjonal kontaktflate, og erfaring fra internasjonalt folkedanssamarbeid. Med sin gründerånd arbeider han kontinuerlig og ustoppelig for å fremme folkedansen. Det er ikke for ingenting at folkedans står sterkt innenfor programmet dansevitenskap, og at stemmen hans synliggjør folkedans i mange ulike sammenhenger. Bakka blir lyttet til i folkedanskretser og blant politikere på nasjonalt nivå.
Tospannet Nils Øyvind Bergset (f. 1973) og Åshild Vetrhus (f. 1978)
Bergset og Vetrhus er kjent som to av de fremste organisasjonsbyggerne dette året. Sammen har de samla folkemusikkorganisasjonene til ett rike, noe som var utenkelig for bare få år tilbake. Vetrhus har, i motsetning til Bergset, hatt en stri tørn, godt hjulpet av styret, med å overbevise en kritisk medlemsmasse om å etablere en ny folkemusikkorganisasjon. Bergset er på sin side både talefør, grundig og en typisk ledertype som mange lytter til.
Tellef Kvifte (f. 1947)
Er professor ved Universitetet i Oslo og leder for Norsk Folkemusikksamling. Han er også tilknyttet Grieg-akademiet i Bergen hvor han er professor i etnomusikologi. Kvifte sitter også i Norsk kulturråds utvalg for rytmisk musikk, noe som gir Kvifte en svært viktig posisjon. Norsk kulturråd har stor makt til å sette i verk tiltak gjennom finansiering, eller ved å la være. Kvifte sitter med nøkkelen til pengebingen.
Ingvill Marit Garnås (f. 1973)
Er en av få som tør å opponere i det offentlige ordskiftet. Hun er av våre fremste folkemusikkdebattanter, er ofte personlig og kontroversiell i argumentasjonen sin.
Først og fremst representerer hun en viktig, men ofte konservativ motvekt til strømningen i det øvrige folkemusikkmiljøet. I 2009 tok hun initiativ til en debatt om innholdet i kvedinga i kjølvatnet av NM på Geilo, noe som skapte stor diskusjon. Buen Garnås har valgt seg en uriaspost, noe hun sikkert har kjent på selv.
Maktpanelet 2009
– Annette Winkelmann. Leder for Telemarkfestivalen.
– Sigurd Heide. Koreograf, og ansatt ved Rådet for Folkemusikk og Folkedans.
– Halldis Folkedal. Danseviter.
– Knut Aastad Bråten. Redaktør i Spelemannsbladet.
Feig liste
Det er bra at Spelemannsbladet fortsetter med å lage oversikt over de mektigste i det ikke så veldig mektige feltet ”folkemusikk og folkedans”. Men jeg synes bladet er litt feigt når det ikke tør å rangere de nominerte, skriver kulturforsker Georg Arnestad.
– Årets mektigste innen den kunstneriske delen av feltet må jo være Frikar og Hallgrim Hansegård, sammen med Alexander Rybak. Valkyrien Allstars har tapt seg i 2009, og forsvarer knapt plassen på lista. Gjermund Larsen og Øystein Rudi er opplagt. Jeg synes ellers at den gaverike tausa fra Breim, Sigrid Moldestad, skal være med på lista.
– Når det gjelder den andre typen makt, har bladet sausa sammen mye rart både når det gjelder type makt og personer. Jan Lothe Eriksen får rett nok ikke millionene til den nye Riksscenen til å strekke til. Men mye makt har han uansett. Kan feltet klare seg uten han? Egil Bakka har mye innflytelse, men mindre makt. Hva slags sammenheng er det forresten mellom Bakka sitt virke og folkedansens renessanse gjennom Frikar, Hansegård og Rybak? At Tellef Kvifte har makt, er sant nok. Men det er vel ikke gjennom å være med i Kulturrådets utvalg for rytmisk musikk at han utøver mesteparten av makta? skriver Arnestad.
– La meg til sist gjenta oppfordringa mi fra i fjor: Synnøve S. Bjørset må inn på lista. Om vi kombinerer det kunstneriske og det politiske/organisatoriske, er hun blant de aller fremste når det gjeld makta – på dette lite mektige feltet, skriver Arnestad.