Leif Løchen, æresmedlem i Norsk Lur- og Bukkehornlag, sovnet stille inn torsdag før påske.

Leif var utdannet arkitekt og var en av de virkelige pionerene innenfor dagens folkemusikkmiljø, både som utøver, organisator, innsamler og som lærer. Etter krigen la han som medlem av Laget for Folkemusikk i Oslo ned en kjempeinnsats med å reorganisere Landslaget for Spelemenn (LfS), og han ble valgt inn i styret i LfS som sekretær på årsmøtet i 1946. I tillegg redigerte han Spelemannsbladet i de første årene etter krigen. Senere satt han som styremedlem i LfS fra 1955 til 1970, de to siste årene også som formann.

Leif Løchen har vært mye benyttet opp gjennom årene som dommer både under Landskappleiken og andre kappleiker, spesielt på eldre folkemusikkinstrumenter. Han ble utnevnt til hedersmedlem i LfS i Bergen i 1973. I 2000 fikk han Rff-prisen fra Rådet for folkemusikk og folkedans for sin mangeårige og store innsats innen folkemusikkmiljøet, og i 2007 mottok Leif ”Egil Storbekkens Musikkpris” for sitt arbeid med de gamle folkemusikkinstrumentene.

Leif trakterte selv en rekke instrumenter som hardingfele, vanlig fele, langeleik og flere av de eldste folkemusikkinstrumentene. Allerede like etter krigen begynte han å interessere seg for instrumenttradisjonene våre og nedla et stort registrerings- og dokumentasjonsarbeid mens han arbeidet på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Dette arbeidet førte til en større utstilling på museet og flere artikler om eldre instrumenter. Etter at han flyttet nordover til Gudbrandsdalen fortsatte han arbeidet sitt med de eldre instrumenttradisjonene. Han har blant annet vært opptatt av å lage og kopiere eldre folkemusikkinstrumenter og har holdt en rekke kurs i instrumentbygging, særlig i bygging av langeleik. Leif var samtidig en svært viktig inspirator for og medhjelper til etableringen av det rike instrumentbyggermiljøet på Gjøvik og for stiftingen av Norsk munnharpeforum.  I tillegg startet han i sin tid noe så originalt som et salmodikonorkester tilknyttet Maihaugen på Lillehammer.

Leif Løchen var også sterkt engasjert i å ta vare på mangfoldet i den tradisjonelle folkemusikken, og han la særlig vekt på betydningen av å videreføre eldre stiltrekk, spesielt når det gjelder tonaliteten.
Han drev også et særdeles aktivt registreringsarbeid av eldre folkemusikkinstrumenter i nordlige deler av Gudbrandsdalen, først og fremst i Vågå. Dette arbeidet førte til en lang rekke avisartikler, og hele materialet foreligger presentert i bokform. Som en del av dette arbeidet utarbeidet han samtidig et forslag til et felles registreringsskjema for instrumenter til bruk i museer og samlinger.

Leif Løchen ble medlem i Norsk Lur- og Bukkehornlag (NLB) umiddelbart etter stiftelsen av laget i 1996. Han møtte ofte opp på våre kurs og konserter, uansett reiseavstand, overnattet i folkevognbussen sin før han la kursen hjemover til gården Valbjør høyt oppe, med utsikt over hjembygda Vågå.

Leif ble æresmedlem i NLB i 2001. Vi vil savne hans varme personlighet og hans rike kunnskaper om instrumentene våre.

Vi lyser fred over Leifs minne.