Kunsten å kombinere kro og konsertsal

Denne høsten har Columbi Egg invitert en hel rekke duo-prosjekt til Bergen, og spør i den anledning om selve duoen er det ultimate musikalske formatet. Kun et lite knippe trioer har fått sluppet gjennom nåløyet. 

- Hvorfor dette fokuset på duoer? 
- Det fokuset kom faktisk fordi jeg begynte å se en sammenheng underveis. Etter hvert som jeg begynte å få flere brikker på plass, så jeg at det var påfallende mange duoer. Så da lot jeg det styre litt av programmeringen videre. Jeg syntes det ble morsomt med mange duoer. 

- Så er det jo et veldig fascinerende format. Når det virkelig funker, kan en oppnå en grad av sømløst samspill som det nesten er umulig å oppnå dersom du er flere enn to. Jeg tenker på den virkelige fingerspissfølelsen, at det er så samspilt at det virker som èn organisme. Det er kanskje ingenting som overgår det.

- Men om duo er det ultimate formatet skal vi få svar på i løpet av høsten, sier Fliflet, som understreker at tema-programmering ikke er vanlig for Columbi Egg. 
 

"Utøverne må kunne trives med et publikum som sitter en halv meter unna skotuppene."

- Så, hva er kjernen i Columbi Egg? 
- Kjernen i Columbi Egg er å la alle musikkglade og musikkinteresserte folk i strøket vårt få møte både musikk og musikere som er av uvanlig høy kvalitet, og gi de et stort mangfold av akustisk folkemusikk. 

- Hva ser og hører dere etter når dere programmerer? 
- Vi velger utøvere i stor grad ut i fra en intuitiv begeistring. Det er så enkelt at vi liker det vi hører, og at vi synes det er strålende musikk. Vi får tilsendt demoer, eller lytter på nettsider, men så er det jo også andre ting som spiller inn. For å bli invitert må du både være veldig god rent musikalsk, og du må kunne opptre for et publikum.

- For vi opererer i et veldig intimt format, og det er ingen steder å gjemme seg vekk for utøverne. Utøverne må kunne trives med et publikum som sitter en halv meter unna skotuppene. 

- Videre er vi opptatt av at det skal være noen utøvere fra vår egen region og vårt eget hjemstrøk, kombinert med et rikt mangfold fra litt forskjellig verdensdeler. Utenom den norske musikken er det mye nordisk, først og fremst svensk, og en del britisk musikk. Men vi forsøker hele tiden å få artister utenfra disse tradisjonene også. 

- Jeg vil tro at pågangen fra folk som ønsker å spille der er stor? 
- Ja, den blir bare større og større. Antall henvendelser vokser for hvert eneste år. Nesten alle som blir vraket er veldig gode musikere. 

- Booker dere ut i fra demoer, eller er dere ute og hører mange konserter? 
- Alle i styret er aktive spellemenn, musikere eller dansere, så til sammen hører og ser vi ganske mye. Det hender en sjelden gang at vi hyrer folk som ingen av oss har sett live, og som vi heller ikke har sett på video. Da tar vi en sjanse, rett og slett fordi det lyder så bra at vi bare må gjøre det. Og som oftest går det jo bra. 
 

"Vi ønsker å kombinere konsertsalen, og konsentrasjonen derfra, med den glade stemningen i fra kroa."
 

- Columbi Egg fremstår jo som en vellykka folkemusikkscene, og arena for å oppleve musikk. Hva mener du har vært suksessoppskriften?
- Det er flere ting. Hele tiden har det vært en veldig bra gjeng med entusiaster i styret, som har gjort og gjør veldig mye viktig og praktisk arbeid. I tillegg er jeg en fast person utad, og tar meg av mye av organiseringen, bookingen og er til stede som musikalsk vert. Den kombinasjonen har fungert veldig fint.  

- Dessuten pleier vi å si at vi ønsker å kombinere konsertsalen, og konsentrasjonen derfra, med den glade stemningen i fra kroa. Så du kan kanskje si at vi har klart å oppdra publikum, rett og slett. Her er det er tabu å forstyrre eller snakke underveis. Det skjer rett og slett ikke. Det er blitt en kollektiv forståelse for dette, og det er noe som nykommere øyeblikkelig skjønner, uten at noen trenger å si noe. 

- Tror du den rammen dere har skapt er med på å ufarliggjøre det å oppdage og oppleve ny musikk?
- Ja, det tror jeg absolutt. Og jeg synes faktisk det er rart at ikke flere steder og sjangre utnytter det. 

- Det er noe med at når det først har etablert seg en god ånd blant publikum, så arves og videreføres den. Og det som jeg tror utøverne setter aller høyest, er nettopp den kombinasjon av sterk konsentrasjon, og høylytt begeistring. Jeg vil påstå at publikum har en veldig stor av æren for suksessen vår.
 

"Jeg er veldig skeptisk til produsenter som lager en plan for hvilke musikere som skal samarbeide med hvem og om hva. Det er litt som arrangerte ekteskap."
 

Columbi Egg går nå inn i sin 30. sesong som folkemusikklubb, og de planlegger et stort 15-års jubileum neste år.  

- Er det spesielle endringer du har lagt merke til underveis, fra den gang dere starta opp og til i dag? 

- Ja, det generelle musikalske nivået er nok betraktelig høyere blant utøverne nå enn tidligere. Og så er de betraktelig mange flere som har et imponerende nivå. 

- Og så har svenskene definitivt oppdaget oss. Vi har en enorm pågang fra svenske musikere. 

- Men det er ikke like mange norske musikere som spiller i Sverige, hva kommer det av tror du? 
- Ja, det har jeg lurt på mange ganger, og jeg har også diskutert det med svensker. Det sørgelige svaret er nok at svenskene er uvitende om oss. Svensker er ikke så interessert i det norske, som nordmenn er i det svenske. De er litt sløvere der enn oss. Jeg tør si dette siden jeg har en bakgrunn som svensk selv, påpeker han. 

- Hvordan har rammevilkårene vært for dere som arrangør, har de endret seg siden dere begynte?
- Definitivt. Vi har en mye større trygghet, og større ressurser nå enn da vi startet. Augustin Hotel, der vi har vært i halve vår levetid, gir oss utrolige gode vilkår i tillegg til at det er et nydelig sted. Dessuten er Bergen kommune raus med sine kulturmidler, og Norsk kulturråd gir oss også en sterk støtte. 

- I og med at vi er en ren akustisk klubb har vi heller ingen utgifter til lydanlegg og lydmann. Sett bort i fra noen trykkekostander, én hyggekveld ute i sesongen for styret og honorar til meg  går hver bidige krone til musikerne. Det er vi veldig fornøyd med.
 

"Jeg kan ikke tenke meg et liv uten dette, for jeg lever jo både for, og med, og av musikk."
 

Ser du noen utfordringer for Columbi Egg nå fremover? 
- Jeg ser èn utfordring, som vi faktisk har. Folk er blitt vant med et veldig høyt nivå, og det kan gjøre oss litt feige med å våge nye ting, som vi ikke kan garantere for. Du tenker deg om et par ekstra ganger før du gjør noe, for du lever av og for den tilliten du har bygd opp. Om vi ikke passer oss, kan det ellers føre til at vi blir litt bleike noen ganger. 

Programmet denne høsten inneholder mange etablerte navn. Er det en risiko for dere å ta inn de nye unge folkemusikerne? 
- Det spørs hvordan man definerer nytt og ungt. Vi bør jo definitivt la folk komme og forsøke seg.  Ofte lar vi ferske utøvere dele kveld med mer etablerte. Vi bør uansett ta noen sjanser!  
- Vi har jo også et ansvar for å snuse opp folk som ikke er så pågående og gode til å ta kontakt. Så høyt bør vi legge listen, at vi ikke bare skal sitte passivt å ta i mot, men også tenke selvstendig og ta initiativ. 

Går dere aktivt inn og kobler sammen musikere, og setter sammen prosjektet? 
- Nei, det vil jeg ikke si. Det er ofte vi har flere utøvere på samme kveld, og da gjør vi det mulig at ting kan skje. Og det skjer stadig vekk. I blant kjenner musikerne hverandre eller kjenner til hverandre frå før, og da oppstår slik ting mer naturlig. Men jeg er veldig skeptisk til produsenter som lager en plan for hvilke musikere som skal samarbeide med hvem og om hva. Det er litt som arrangerte ekteskap.  

- Vi setter ofte to artister opp på samme kveld. Vi grubler veldig mye fover hvem som passer sammen med hvem. Jeg tenker både på muligheten for at de kanskje kan gjøre noe sammen, men også på at de skal stå i en fin kontrast til hverandre. Det skal være en mening med at akkurat de to artistene deler kveld. 

- Et eksempel fra høstprogrammet er Maírtín O´Connor Band fra Irland, som deler kveld med trioen Villto med bl.a. Hilde Fjerdingøy. Jeg syntes det var artig å plassere en av verdens største toraderlegender samme kveld som en dyktig ung norsk toradermusiker. 

- Det handler om å gi folk mer enn det de trodde de skulle få. Dersom noen kommer for å høre flamenco, skal de kanskje også få høre hardingfele. 
 

"Svensker er ikke så interessert i det norske, som nordmenn er i det svenske."
 

- Er det noen utfordringer du ser for folkemusikkarrangører generelt? 
- Det gjelder å ikke miste tråden til det folkelige. Jeg synes at det er trist dersom det ender opp med at det er kun er helprofesjonelle heltidsartister som opptrer og underholder. Vi må ikke glemme bort at det er faktisk en folkelig musikktradisjon som er utgangspunktet. 

- En måte vi forsøker å holde beina på jorden er at vi ønsker veldig velkommen spontangjester. Der har vi et veldig stort mangfold, og der kommer juniorspelemannslaget og spiller i blant. Det er en slags åpen, men kortvarig spontan scene før det andre settet, der ofte selv ikke jeg vet hva vi får. Ting skal kunne gå galt!

- Nå har du holdt på med Columbi Egg i snart femten år. Hva er drivkraften til at du fremdeles holder på, og satser på nye sesonger?
- Jeg kan ikke tenke meg et liv uten det, for jeg lever jo både for, og med, og av musikk. Jeg synes det er veldig artig å kunne formidle musikk som jeg selv setter stor pris på til andre. Det handler om å dele godene. 

Columbi Egg går nå løs på sin 30. sesong med konserter. Her kan du lese hele høstprogrammet.