Kunnande og vitande

Seminaret blir arrangert i samband med Representantskapsmøtet i Rådet 14.- 16. Oktober, og er et samarbeid mellom Rådet for folkemusikk og folkedans og Norsk handverksutvikling. Eitt av måla for seminaret er å sjå på og diskutera rollene til dei ulike organisasjonane i arbeidet med implementeringa av immateriell kulturarv.

Plan for seminaret

Dato:     fredag 16.oktober
Tid:        kl. 10-15
Stad:     Quality Hotell Augustin, Kongens gt. 26, Trondheim.

Frist for påmelding er fredag 9. oktober

Seminaravgiften er kr. 400 og inkluderer lunsj på hotellet. Påmelding skjer i eige skjema. Skjemaet sendast på e-post til: rff@ntnu.no.
 

Arrangøren seier følgjande om seminaret:
 

Kunnande og vitande

Dette seminaret ønskjer å diskutera implementeringa av UNESCO-konvensjonen for vern immateriell kulturarv. Det var den friviljuge sektoren som driv med musikk, dans, husflid og drakt, som tok initiativ til seminaret for å setja fokus på korleis dette arbeidet ser ut frå den synsvinkelen. Seminaret blir no arrangert i eit samarbeid mellom Norsk Senter for folkemusikk og folkedans og Norsk handverksutvikling. Vi meiner våre perspektiv også vil vera interessante for alle dei andre aktørane på feltet og har difor invitert dei med.
 

Innleiande synspunkt

Til uminnelege tider har dei kulturverdiane som vart skapte nær makta vore prioriterte. Der har dei hatt vilkåra til å bli profesjonell kunst og kultur, og har seinare blitt haldne oppe av økonomisk støtte frå samfunnet. Ved hjelp av slik støtte blir dei blir også gjevne tilbake til folket. Desse kanoniserte kulturverdiane har dels inspirert og styrka folk flest sin kultur, dels tevlar dei ut folkekultur av mange slag, dels er det folkeleg kultur som står sterkast. Det er viktig å understreka, at dette ikkje er kultur som lever av eigne ressursar, men som også er avhengig av støtte. Poenget er at folkekulturen, om den skal sjåast som verneverdige kulturuttrykk heller ikkje kan forventast å leva av eigne ressursar. UNESCO-konvensjonen skal verna praktiseringa av nedarva kunnskap. Det er altså ikkje berre kunnskapen i seg sjølv som skal vernast, men først og fremst praktiseringa av kunnskapen.

Samanbrotet av stabil lokal aktivitet der særeigen lokal kunnskap blir praktisert er eit av grunnlaga for konvensjonen. Det er ikkje nok at vi passar på verktøy, vi må sikra at det er nokon kan laga og bruka verktøya og som gjer det.

Det er ikkje nok å skriva ned ein song eller ta han opp på lydband. Hovudsaka er at nokon lærer han og syng han.

Slik er det praktiseringa av kunnskap som, slik vi ser det, er hovudmålet for konvensjonen. Det å dokumentera, ta vare på og fortelja om kunnskap, om gjenstander eller om praksis er ikkje det endelege målet, men midlar til å nå målet, nemleg praktiseringa.
 

Kva sider av folkekulturen har vore verna så langt?

Innsamling av tekstbasert folkekultur, eventyr, visetekster osv. gav grunnlaget for profesjonelt arbeid. Innsamling av gjenstandar frå folkekulturen gav oss museum. Å verna den praktiserte kunnskapen har i all hovudsak vore amatøraktivitet. I dag har vi to sentrale institusjonar som primært arbeider med å halde oppe læring og bruk av praktisk kunnskap av den typen som er kjerne i konvensjonen om vern av immateriell kulturarv og som driv verksemda si eit nært og tett samarbeid med utøvarar av slik kunnskap og deira organisasjonar. Det er Norsk Senter for folkemusikk og folkedans og Norsk Handverksutvikling, og dei arrangerer dette seminaret for å kasta lys over og diskutera rollene sine i arbeidet med implementeringa av immateriell kulturarv.
 

Grunnleggjande prinsipp for implementeringa av konvensjonen sett frå Noreg

Å utjamna den store skilnaden mellom vern av materiell og immateriell kulturarv. Det er ikkje nok å dokumentera immateriell kulturarv, hovudsaka er å sikra at han lever vidare Det er ikkje sett krav til autentisitet, alder, verdi osv. Kravet er ei lokal forståing.

Utfordringane er å verna

• det som ikkje er enkelt
• det som ikkje er allment og nært oss,
• det som ikkje lett lar seg marknadstilpassa,
• det som er vanskeleg og ressurskrevjande

Moglege problem 

• Vernet av den materielle kulturen ser immaterielle kulturen som del av sitt felt utan å ta konsekvensen av det eller ha sakkunnskap for det
• Den reint immaterielle kulturen blir drive av dei frivillige på måtar som er heilt framande for det kulturminnevernet vi har
• Dei frivillige har få og små institusjonar, har ikkje ressursar til å gjera seg gjeldane
• Dei blir i stor grad usynlege og ikkje rekna med

Idear til tiltak

• Sikra eit eige kulturminnevern for immateriell kulturarv
• Etablera kulturvern som eigen støttekategori i det spennet som i berre har profesjonell aktivitet og amatøraktivitet
• Sikra at arbeidet med immateriell kulturarv ikkje blir styrt på den materielle kulturens • premissar.
• Sikra og byggja ut det faglege arbeidet for folkekulturen i eit samspel mellom både • lokale, regionale og sentrale aktørar.