Inviterer til en breiere satsing

Den rødgrønne regjeringa takker nå av etter sine åtte år i posisjon, med sitt siste budsjett. I 2005 gikk de rødgrønne til valg på det som var kulturløftet 1, med et løft om at 1 % av statsbudsjettet skal gå til kultur. 

​Satsningen på kulturfeltet har vært god. Med sitt siste budsjett har de rødgrønne nådd målet om 1 % av statsbudsjettet til kulturfeltet. I løpet av de åtte årene har de vist både vilje og evne til å prioritere kunst og kultur, satt det høyere på den politiske dagsorden og hatt en gjennomgående god dialog med feltet underveis. Pilene har i all hovedsak pekt i riktig retning, og vi har god grunn til å takke for et godt løft for kulturfeltet. Men vi er ikke i mål. 

I løpet av de siste åtte årene har folkemusikken i enda større grad enn tidligere blitt anerkjent som sjanger og uttrykkform. Folkemusikken er blitt en del av det rytmiske feltet, og har fått likeverdig tilgang til de aller fleste støtteordningene, spesielt gjennom Norsk kulturråd. I løpet av disse årene har vi også fått blant annet Riksscenen for folkemusikk- og folkedans, en sterk momskompensasjonsordning, samt økte tilskudd til musikere, arrangører og plateselskap på feltet. I sitt siste budsjett er det også foreslått økninger til både Riksscenen, Førdefestivalen og Ole Bull-akademiet som er viktige for feltet. 

I sitt siste budsjett foreslår regjeringa også støtte til to nye folkemusikksenter. Dette er en sak det er jobbet lenge med, og folkemusikksenter i hele landet er viktig for å styrke folkemusikkformidlinga i sin helhet. Stadig flere folkemusikere vil ut på veien og spille for folk, men det mangler et regionalt apparat som tar ansvar for å koordinere aktiviteten, som kjenner områdene, og kan bidra til å få musikken og musikerne ut på veien og ut til folk. Der fyller folkemusikksentrene en viktig funksjon, og vi trenger slike senter i flere regioner på lik linje med andre sjangre.   

"Denne tradisjonen er vi faktisk aleine om å forvalte, og det medfører et tungveiende ansvar. Et ansvar for det som har vært, det som er og det som skal komme."

I Norge har vi en rik og mangfoldig tradisjon innen folkemusikk og -dans. Denne arven skal vi både ta vare på og formidle. I den sammenheng er det spesielt viktig at vi ser sammenhengene i de tradisjonene vi forvalter. Et eksempel på dette er instrumentbygging. En ting er de som utøver musikken, men for at de skal kunne utøve musikken trengs det egna instrument å fremføre den på. I vesentlig større grad enn andre sjangre er nettopp instrumentbyggingen viktig for å holde folkemusikktradisjonene i Norge ved like og levende. Denne tradisjonen er vi faktisk aleine om å forvalte, og det medfører et tungveiende ansvar. Et ansvar for det som har vært, det som er og det som skal komme. Tilstanden på dette punktet er kritisk. Vi er fremdeles langt unna målet, men den foreslåtte tilskuddsøkningen til Ole Bull-akademiet er en god start på en særdeles viktig jobb. Utdanningen for hardingfelemakere må på plass. 

"Et mål bør være at alle har god kjennskap til den norske folkemusikk- og dansen. Slik er det ikke i dag."

Folkemusikkmiljøet er unikt sammensatt med utøvere på alle nivå - fra små barn til eldre tradisjonsbærere. Lokale lag, kurs og sommerkurs er møteplasser som fungerer som knutepunkt mellom generasjoner og ulike tradisjoner. Her blir slåtter og danseformer lært bort, vennskap oppstår, og morgendagens utøvere skapes. Kursvirksomhet og rekrutteringsarbeid er en sentral del. Ildsjeler rundt om i hele landet legger ned uttallige dugnadstimer for å formidle tradisjonene videre gjennom kurs, øvinger og kappleiker hele året. I arbeidet for å støtte opp om denne innsatsen, har de rødgrønne sviktet ved å redusere støtten til kursvirksomhet gjennom blant annet KOMP-støtta. Behovet for å støtte rekrutterings- og opplæringsarbeidet er prekær. Nå har den nye regjeringa en mulighet til å vise at de vil satse på grunnivået og rekrutteringa gjennom KOMP, FRIFOND og VO-midler og ikke minst kulturskolene. 

FolkOrg jobber for folkemusikk- og folkedansfeltet i vid forstand. Vi jobber for musikere, dansere, lokallag, arrangører og generelt interesserte. Til sammen har vi 4 500 enkeltmedlemmer, og over 150 lokal- og fylkeslag. Vi eier, og er medarrangører, av Landskappleiken, Landsfestivalen i gammeldansmusikk, vi gir ut bladet Folkemusikk, driver Folkemusikk.no og bransjetreffet Folkelarm og en hel del mer. Vi har og tar et overordna ansvar for en hel sjanger. Det er et stadig pågående arbeid. Vi er utålmodige, og ser potensialet. 
​
Som sjanger og miljø står vi sterkt. Vi har gode utøvere og formidlere i alle aldrer, festivaler og arrangører og arkiv, men vi har fortsatt en vei å gå for å få folkemusikken og –dansen ut til enda flere, slik at de tradisjonene vi har kan bli sterkere forankret hos folk flest. Et mål bør være at alle har god kjennskap til den norske folkemusikk- og dansen. Slik er det ikke i dag. Vi må i felleskap jobbe enda mer målretta, og helhetlig med dette. Vi må invitere folk inn, og senke terskelen. Dette må gjøres gjennom skoleverket, kulturskoler, spel- og danselag, arkiv, utøvere, arrangører, festivaler, utdanningsinstitusjoner, organisasjoner, kompetansesenter og media. Enkelt og greit hele feltet m/ følge. Slik vil tradisjonene kunne stå sterkere, sjangeren få et større publikum og noe som igjen kan føre til et større inntektsgrunnlag for både musikere og arrangører. For å løfte sjangeren ytterligere frem trenger vi drahjelp. Ikke et klapp på skuldra, men reelle virkemidler. For det er så mye bra å by på. 

Vi trenger et løft for opplysningen rundt folkemusikk og -dans, og vi håper den nye regjeringen blir med oss i arbeidet for å styrke de rike tradisjonene vi har innen folkemusikk og folkedans, og håper på et godt og fruktbart samarbeid i årene som kommer. 

Linda Dyrnes 
Daglig leder i FolkOrg.