Av Arne Fredriksen, Etnisk Musikklubb
Verdens første og eneste musikklubb for folkemusikk på CD var danna!
Den 8. mars 2011 har Etnisk Musikklubb 15 år jubileum. Da blei vi stifta og registrert som et AS av undertegnede og representanter for sentrale aktører innen musikkmiljøer i Norge; Landslaget for Spelemenn, Kongsberg Jazzfestival, Landslaget for folkemusikk i barnehage og skole, Førde Folkemusikkfestival, VossaJazz, Telemarkfestivalen, Senter for int. folkedans og HiT - Folke musikkstudiet i Rauland.
Selskapet skulle drive en medlemsbasert musikklubb etter bokklubbprinspippet. Verdens første og eneste musikklubb for etnisk musikk og folkemusikk på CD var danna. Den posisjonen holder vi enda. Landslaget for Spelemenn var sentrale både i forberedelsen med etableringen og særlig i de første åra klubben eksisterte. Magnar Sundt, Øyvind Kvile og Anne S. Haugan må nevnes som folk fra gamle Lfs som gjorde en stor innsats i styret. Sistenevnte er styreleder i dag.
Vi slapp verden løs
Polyfonisk sang fra Middel havet, indisk brass, sjamanmusikk, norsk folkemusikk av første klasse, overtonesang fra Sør-Sibir, nordisk folkemusikk, flamenco, tango, japansk trommemusikk, arabisk og afrikansk musikk samt irsk dansemusikk ble sluppet løs fra firmaet! Huset ble fylt av hyllemetere med CD'er fra alle verdens hjørner.
Salgsmetodene var helt motsatt av den til pop-industrien. Der de framhever store stjerner og bestselgende album, lovet vi reisen, for mange, inn i det ukjente. Det var en reise mange var med på og mange er fortsatt med på ferden. En verden med et mangfold, lik regnskogens - lovet vi på musikkens område; genuin, opprinnelig musikk innen ulike kulturgrupper.
Vi presenterte nesten alltid musikk og artister som lever i skyggen av den profesjonelle musikkindustrien, og dens hegemoni i eteren og på scener i inn og utland. Det var intet mindre enn verdens immaterielle kulturarv vi slapp løs – også den norske som jeg lærte å bli glad i på kappleiker og festivaler.
Folk kjøpte ukjent musikk på min anbefaling
Musikk ble gjennomlyttet og anbefalt av sjefen sjøl, alt måtte holde en viss kvalitet. Lytteplater strømmet til fra verdens plateselskaper. Jeg tok min egen smak med på råd, men måtte selvsagt ikke personlig like alt som skulle selges igjennom musikklubben. Med årene har nok maskevidden blitt større, men jeg mener jeg fortsatt er flink til å vurdere kvalitet - særlig det som selges som Månedens Album i de ulike profilene. De skal holde en god kvalitet, så er nå det en bonus for de som "glemte" å avbestille.
”Vi abonnerer vi”, sa medlemmer "– vi avbestiller aldri". Og fortsatte: ”Vi ville aldri snuble over denne musikken om vi skulle leite sjøl og ikke har vi tid heller”. ”Ikke orker vi å sette beina våre inne i platebutikker som er reine diskoteker heller”. Slike tilbakemeldinger fikk vi. Folk torde å kjøpe ukjent musikk på min anbefaling!
Tre par dansesko
Begynnelsen på etableringen av musikklubben begynte med tre par dansesko: et par bunadssko til norsk folkedans, et par Opanci for balkandans og et par sko med dobbelt jern under til irsk/amerikansk steppedans - clugging. Plateavdelingen på Deichmanske Bibliotek må sies å ha "en aksje" i etableringen, der jeg i min tid som ukependler i Oslo lånte meg igjennom hele den rikholdige platesamlingen deres med norsk og internasjonal folkemusikk.
Så må jeg trekke fram etablerersenteret Revita på Kongsberg, ved Gro Moen. Hun trodde på ideen da jeg, nokså utbrent og sliten av intensiv pendling, la fram løse fragmenter til forretningsplan - en plan jeg hadde tenkt ut på alle timene på pendlertoget mellom Kongsberg og Oslo. Et eksempel på at en livsstilskrise kan være en kilde til kreativitet. Fra Lfs var Anne S. Haugan en sentral samtalepartner i utviklingsfasen.
Del to av dette jubileumsbrevet kommer i morgen. Folkemusikk.no ønsker uansett Etnisk Musikklubb, musikerne og medlemmene en knakende god kvinnedag! Hjemmesidene deres finner du som alltid her!